Advokatfirmaet Roander & Co er et av landets ledende advokatfirmaer med spesialkompetanse innen personskadeerstatning. Advokatfirmaet har jobbet med personskader i over 30 år, og bistår klienter som er påført skader etter trafikkulykker, pasientskader, yrkesskader og i voldsofferskader og andre typer skader i deres sak mot forsikringsselskaper, Norsk Pasientskadeerstatning, eller Kontoret for Voldsoffererstatning. Vi bistår kun den skadelidte i så vel ansvars- som utmålingssaker. Vi har bred prosedyreerfaring fra alle rettsinstanser, og har bistått våre klienter i en rekke saker for retten med positivt resultat.
Vennligst godta markedsføringsinformasjonskapsler for å se denne videoen.
Advokatfirmaet Winther Christensen AS ble etablert av advokat Steinar Winther Christensen, som startet sin advokatkarriere på 1970- tallet. Steinar fattet tidlig interesse for erstatningsrett og har prosedert flere prinsippsaker for Høyesterett. Han omtales som en av pionerene innen norsk erstatningsrett, og har vært sterkt bidragende til rettsutviklingen, særlig på personskadens område og hvor fødselsskadesakene fikk en viktig plass. Steinar erfarte at mange skadelidte ikke fikk de erstatningsoppgjørene de hadde krav på, og at mange ikke hadde økonomi til å forfølge sakene sine. Han hadde spesiell omsorg for de svakere stilte i samfunnet og snudde steiner ingen andre ville røre. Han ble kjent for sin idealisme og var den første advokaten som tilbød bistand etter det såkalte «no cure no pay» prinsippet, en bistand firmaet fortsatt tilbyr
I 2005 begynte advokat Thomas Roander i advokatfirmaet, og han overtok som daglig leder i 2012. Laget har senere blitt styrket med advokatene Janne Larsen, Espen Seeberg, og Lars Kjønniksen, som alle har betydelig praksis fra personskadeområdet.
I 2017 skiftet Advokatfirma Winther Christensen navn til Advokatfirma Roander & Co. Vi jobber fremdeles spesialisert med erstatningsrett, noe vi anser som svært fordelaktig og sterkt medvirkende til våre gode resultater. Vi er av den oppfatning at «øvelse gjør mester» og at man blir god på det man gjør mye av. I årenes løp har advokatfirmaet for eksempel bistått i mer enn 100 fødselsskadesaker i forvaltningen og i domstolene. Vi vil påstå erstatningsnivåene i fødselsskadesakene ikke ville vært der de er i dag uten vårt arbeid og gode resultater i domstolene.
Etter en ni år lang kamp har familien til avdøde Bjørn Erik Kristiansen fått medhold i sin sak mot staten. Kristiansen, en anerkjent lege, professor og politiker, utviklet alvorlige bivirkninger som følge av Parkinsonmedisinene han fikk. Medisinene svekket impulskontrollen hans betydelig og førte til store økonomiske tap og personlige belastninger.
To store brannsår, langvarige smerter og behov for hudtransplantasjon ble resultatet av et opphold på Diakonhjemmet sykehus i Oslo. Sykehuset inrømmer feilene som påførte Espen Øwre (56) varige brannskader, men avviser erstatningsansvar.
Advokat Larsen retter skarp kritikk mot Norsk pasientskadeerstatning (NPE) for deres håndtering av pasientskadesaker. Saken til Tore Frantzen er et tydelig eksempel på de utfordringene mange møter når de søker erstatning for feilbehandling i helsevesenet.
Saken gjaldt en kvinne på 36 år som kom inn på sykehus med symptomer på hjerneslag. Sykehuset mente symptomene mest sannsynlig var stressutløst. Tre måneder senere ble det påvist at hun hadde gjennomgått et hjerneslag, og klienten ble tilkjent rett til erstatning for forsinket diagnostikk av hjerneslag.
Elisabeth Raasholm Larby har kjempet for kvinner med endometriose etter selv å ha fått livsvarige skader grunnet forsinket diagnostisering. Etter avslag på erstatning valgte hun å gå til søksmål, og Østre Innlandet tingrett har nå konkludert med at hun har krav på erstatning.
Utmåling av erstatning etter kroniske smerteplager etter lyskebrokk operasjon.
I en fersk rettskraftig tingrettsdom fra Innlandet ble en mann i 50 årene tilkjent tilleggserstatning for inntektstap med kr 700.000,-. Dette kom i tillegg til hva han tidligere hadde blitt tilkjent i inntektstapserstatning fra Pasientskadenemnda.
Det å bli skadet av helsehjelp er en stor påkjenning, da skaden kan få store konsekvenser for livet videre, både personlig og økonomisk. Likevel har pasientskadeordningen fått kritikk for lang saksbehandlingstid, dårlig kvalitet på medisinske vurderinger, og at søkere ofte føler seg overkjørt og ikke hørt.
Advokatfirmaet Roander & Co har bistått flere av de skadelidte etter terrorangrepet på Utøya. Alle disse pådro seg alvorlige posttraumatiske psykiske skadefølger som i stor grad førte til forringet livskvalitet, utfordringer i forhold til håndtering av hverdagslivet, herunder skole, studier, jobb etc.
Saken gjaldt en kvinne på 25 år som på grunn av overvekt gjennomførte gastric bypass operasjon i 2018. Operasjonen var ikke vellykket, og pasienten måtte i årene 2018-2023 gjennomføre ni nye operasjoner i buken.
Mann (40) ble operert i begge knær pga. skjevhet. Etter operasjonene opplevde han økte smerter og noe redusert gangfunksjon. NPE erkjente ansvar og tilbød erstatning med kr 20 000 for utgifter og tap av hjemmearbeidsevne.
Har du noen gang lurt på hva som egentlig skjer når en enkeltperson står annsikt til annsikt mot en mektig stat? Følg Silje (25) og advokat Larsen i NRK sin nyeste og gripende podkast "På innsiden av domstolen".
Ung mann omkom etter drukningsulykke. Ingen vitner og obduksjonsrapport viste at den forulykkede vår påvirket av rusmidler. Forsikringsselskapet avslo først med begrunnelse at ulykken skyldes selvpåført rus. Dette ble bestridt i klage til intern klageavdeling.
Mann på 59 år var utsatt for en sykkelulykke og fikk alvorlige skader, blant annet brudd i nakke og rygg og ble operert. Da han våknet opp fra narkosen var han blitt blind.
Staten mente at saksøkers «psykiske plager» var medvirkende til hennes uførhet og avkortet erstatningen for inntektstap med 50%. Det ble oppnevnt en psykiater for tingretten, som ikke var enig i nemndas anførsler.
"Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av Norsk Pasientskadeerstatning hvor rutiner for saksbehandling og saksbehandlingstid står sentralt. Stortinget ber også om at evalueringen inneholder anbefalinger. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med saken på egnet måte."
Under innleggelse på sykehus i mai 2023 hadde en mann frostanfall. Sykepleier la til en varmeflaske med vann kokt på vannkoker og flasken var kun lagt i et tynt putevar. Det tok 8 dager før han ble tilsett av lege. Mannen ble påført alvorlig tredjegrads forbrenning og måtte hudtransplanteres og gjennomgå plastisk kirurgi. Han har fått omfattende, varige hudskader på overkroppen og albuen. Han har også fått varige arr på donorstedet på låret, som fortsatt ikke gror.
Mor var annengangsfødende og ønsket ifølge Helsekort for gravide å føde på sykehus, da hun blant annet ønsket epiduralbedøvelse som fødestuen ikke kunne tilby. Hun hadde tidligere født på sykehus, og ønsket primært dette om ikke fødselen gikk for raskt. Da vannet gikk reiste hun til fødestuen, hvor hun skulle få ambulanse til sykehus. Hun ble imidlertid anbefalt å bli på fødestuen fremfor å reise ca. to timer til sykehuset.
En kvinne i femtiårene fikk alvorlige smertekomplikasjoner etter at hun fikk satt inn hofteprotese. NPE la til grunn at hofteprotesen ble satt inn uriktig og med for stor kopp. Pasientskadenemnda tilkjente erstatning for inntektstap med rett i overkant av kr 200.000,- Dette vurderte advokatfirmaet at ikke var dekkende for hennes samlede inntektstap, og det ble tatt ut stevning for tingretten med anførsel om at erstatningen var for lav og at erstatningsberegningene var basert på uriktige forutsetninger og faktum.
Saken gjaldt en kvinne på 50 år som over tid var plaget av høyt stoffskifte. Hun fikk derfor operativt fjernet skjoldbruskkjertelen på sykehus i april 2019. Etter operasjonen fikk pasienten alvorlige bivirkninger, herunder opphevet hormonproduksjon som medførte kramper og kronisk hodepine. Pasienten måtte over på livsvarig medisinering og hun ble sosialt isolert. Pasienten sendte deretter inn skademelding til NPE, med krav om erstatning.
Saken gjaldt en ung kvinnelig hjelpepleier som fikk en båndskade i ankelen ved et uhell i 2011. Pasienten måtte opereres, og hun fikk i den forbindelse en alvorlig sykehusinfeksjon med gule stafylokokker. Ankelen ble aldri bra igjen, og pasienten fikk varig men. Hun falt etter hvert helt ut av arbeidslivet og ble uføretrygdet i 2018.
Fra 1 september 2022 er alle utleiere av el sparkesykler pålagt å tegne ansvarsforsikring. Ved personskade eller tingskade som el sparkesykkelen gjør, vil skadelidte kunne kreve erstatning for økonomisk tap overfor utleiers forsikringsselskap.
Saken gjaldt en kvinne på 51 år som ble innlagt flere ganger på sykehus med lammelser våren 2018. Sykehuset vurderte hennes tilstand som migrene, og satte ikke i gang behandling mot hjerneinfarkt. Saken ble meldt til Norsk pasientskadeerstatning som avslo kravet, da sakkyndig mente utredningen var i tråd med god medisinsk praksis. Saken ble påklaget til Pasientskadenemnda som var enig med NPE.
Under fødsel ble en gutt (estimert til nesten 5 kilo) påført nerveskade i armen ved at skulderen satt fast. Mor var engstelig for fødsel, og det var av den grunn lagt en plan for fødselen. Det skulle være lav terskel for keisersnitt hvis fødselen ikke skred fremover som forventet.
Kvinnelig pasient med anoreksi og schizofreni ble innlagt på sykehus i 1996 og behandlet med legemiddelet Leponex, som er et sterkt antipsykotikum som gir mange bivirkninger.
Alvorlig fødselsskade med 3 timer forsinket forløsning. Barnet ble påført alvorlig hjerneskade og har cerebral parece, mikrocephali (lite hode) og psykisk utviklingshemming.
Vi opplever stadig oftere at pasienter ikke bruker advokat når de har fått medhold i sitt erstatningskrav hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Mange pasienter er ikke klar over at de har rett til advokatbistand når NPE har gjort en foreløpig vurdering om at det foreligger rett til erstatning. Dessverre opplyser NPE ikke lengre tydelig om dette. Mange pasienter mottar derfor alt for lave erstatninger fordi de ikke har benyttet seg av muligheten til gratis advokatbistand under erstatningsberegningen.
Pasientskade – Dom fra Nedre Romerike tingrett 30.01.2023 - staten anker igjen
Forsinket diagnose av nevrosarkoidose (betennelsestilstand) førte til at en 39 år gammel mann ble lam fra livet og ned og havnet i rullestol.
På grunn av pleiesvikt fikk han varige kroniske sittesår, og er i dag betydelig invalidisert som følge av to behandlingskader påført av helsevesenet.
Mannen er i dag 50 år, og veien frem til pasientskadeerstatning har vært lang, og den er fortsatt ikke over.
Fornærmede ble voldtatt i Tyskland. Saken ble etterforsket i Tyskland, Norge og av amerikansk militærpoliti, og advokatfirmaet bistå i etterforskningen og med å fremme erstatningskrav og klage for Kontoret for voldsoffererstatning/erstatningsnemnda.
Advokatfirmaet bistår de etterlatte etter kvinnen, som døde som følge av at hun fikk 10 ganger så mye morfin som hun skulle hatt. Kvinnen var nylig operert, og fikk morfin som smertelindring. Advokatfirmaet bistår under den pågående politetterforskningen samt i sak for Norsk Pasientskadeerstatning, Statsforvalter og Helsetilsynet.
Fornærmede/skadelidte ble påkjørt av en lastebil. Sjåføren glemte å sjekke blindsonen, hvor syklisten befant seg. Skadelidte pådro seg store knusningsskader og sto i fare for å miste det ene beinet. Etter et langt sykdomsforløp og en rekke operasjoner, klarte man å redde beinet. Gangfunksjonen ble imidlertid betydelig svekket. Advokatfirmaet bisto med å fremme krav om oppreisningserstatning i straffesaken mot lastebilsjåføren for både tingrett og lagmannsrett.
Fornærmede ble slått, sparket av 2-4 gjerningsmenn og forlatt sterkt skadet med livstruende skader. Fornærmede pådro seg alvorlige indre skader på tarmer og nyre. Han måtte fjerne mesteparten av tarmen og har siden hatt store ernærings/fordøyelsesplager. Advokatfirmaet prosederte erstatningskravet i tingretten, hvor skadelidte ble tilkjent en samlet erstatning på ca kr 1. mill.
Advokatfirmaet har hatt flere oppdrag for skadelidte som var til stede under terror-handlingen på Utøya 22. juli 2011. Alle slet med langvarige psykiske plager og fikk stillet diagnosen PTSD. Felles for alle er at de hadde store problemer med å fungere som normalt i hverdagen, herunder på skole og i jobb.
Håndverker i 30 årene. Falt fra stilas, ca 1,5 m over bakken. Slo hodet og pådro seg et brudd i øyenhulen. Etter dette plager med nedsatt konsentrasjonsevne, tinnitus, hodesmerter – forenlig med post commotio syndrom (skader etter hjernerystelse).
Saken omhandler en 9 måneder gammel jente som ble alvorlig skadet på sykehus på grunn av forsinket behandling av hjernehinnebetennelse.Svikten førte til hjerneskade med lammelser, spastisitet og epilepsi.
En kvinne i 40-årsalderen fikk impulskontrollforstyrrelse som følge av den medikamentelle behandlingen hun fikk mot Parkinsonsykdom (dopaminagonist Requip). Hun tilkjennes nå erstatning for spillegjeld.
Skadelidte tjenestegjorde på skarpt oppdrag som geværmann under FN- tjeneste. Skadelidte utviklet PTSD og fikk i 2011 innvilget 100% uføretrygd. Saken omhandlet særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner.
I dag (17.01.23) behandlet Høyesterett spørsmålet om det såkalte "kan" fradraget i skadeersatningsloven § 3-1. I pasientskadesaker har staten de senere år nærmest som en standard gjort skjønnsmessig fradrag i tilkjent erstatning fra NPE, hvis den skadelidte har fått utbetalt private forsikringsytelser av en viss størrelse.
Datteren var innlagt psykiatrisk avdeling på lukket avdeling. Det var kjent at hun hadde suicidale tanker da hun ble gitt permisjon uten tilsyn. Under permisjon tok hun sitt eget liv. Staten anket saken og nå skal den behandles i Høyesterett.
Forsinket forløsning med keisersnitt førte til alvorlig hjerneskade med CP, epilepsi, betydelig svekket mental funksjon.
Pasienten har krav på full erstatning for sitt økonomiske tap etter en pasientskade.
En ung kvinne gjennomgikk sju operasjoner i stortåa og utviklet betydelige smerter og gangproblemer. Det var erkjent svikt i behandlingen for pasientskade, og saken for retten gjaldt erstatningens størrelse.
Datteren var innlagt psykiatrisk avdeling på lukket avdeling, og ble gitt permisjon uten tilsyn. Under permisjon tok hun sitt eget liv.
Saksøker, en kvinne i 20-årene, krevde erstatning av Pasientskadenemnda på grunn av påført skade etter operasjon av thoracic outlet syndrom (TOS) ved Oslo universitetssykehus i 2016.
Saksøker, en IT-utdannet mann i 40-årene, krevde erstatning av Pasientskadenemnda på bakgrunn av mislykket underlivsoperasjon på Oslo universitetssykehus i februar 2010.
NPE hadde erkjent ansvar for forsinket diagnostikk av prostatakreft hos en mann i 50-årene.
Saken gjaldt en kvinne som fikk vaksine mot svineinfluensa (Pandemrix) da hun var 17 år gammel.
Saksøker, en utdannet kokk i 40-årene, krevde erstatning av Pasientskadenemnda etter en mislykket kneoperasjon foretatt ved Vestre Viken i mai 2016, som medførte 25% medisinsk invaliditet
Saken gjaldt en kvinne i 40 årene som krevde erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) i det hun utviklet narkolepsi etter å ha fått vaksine (Pandemrix) mot svineinfluensa i 2009.
En kvinne på 39 år kontaktet fastlegen pga. smerter i buken på v. side, noe hun selv antok skyldtes nyrestein. Hun ble utredet med ultralyd og det ble tatt en rekke blodprøver uten at det ble funnet årsak til smertene.
En kvinne i 40 årene fikk komplikasjoner etter operasjon for hemoroider.
Godt voksen mann, selvstendig næringsdrivende/enkeltmannsfirma. NPE erkjente erstatningsansvar for infeksjon etter hofteprotese, men mente at behandlingsskaden ikke var av varig karakter.
Kilde: VG
Klokken 04.10 slår sykepleierne alarm. Irene hyperventilerer i panikk da Sofia forløses i all hast. Etter fødselen tror foreldrene at dramaet er over. Men noe skurrer.
Skadelidte – en bilmekaniker i femtiårene - pådro seg yrkessykdom i form av løsemiddelskade.
Mann i sekstiårene gjennomgikk et dagkirurgisk inngrep for å sy en rift i en sene i ankelen.
Pasienten ble operert i november 2017 ved Oslo universitetssykehus for en mindre skade i brystet. Pasienten ønsket selv sterkt operasjon og det ble funnet tilstrekkelig grunnlag for inngrepet.
En ung mann ble innlagt på sykehus for operativ behandling. Under operasjonen oppstod komplikasjoner med bl.a. sterkt blodtrykksfall.
Under fødsel ble et barn påført en nerveskade i høyre skulder (plexusskade).
Spørsmål for retten var om skaden kunne ha vært unngått, og om skaden skyldes svikt i fødselshjelpen
Mann i tyveårene gjennomgikk en stor underlivsoperasjon på norsk sykehus i 1995. Han fikk etterhvert invalidiserende smerter i lysken og han ble uføretrygdet.
Kvinne i tyveårene gjennomførte slankeoperasjon på norsk sykehus i 2013, på sviktende indikasjon.
En kvinne i 30-årene har etter søksmål mot Staten ved Pasientskadenemnda endelig fått medhold i at hun ble påført nerveskade og komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS) etter feilbehandling av bruddskade.
Etter mange års kamp mot pasientskadeordningen har en multifunksjonshemmet gutt med alvorlig CP vunnet frem og blitt tilkjent en rekorderstatning på nesten NOK 14 mill.
En baker utviklet etter mange år i yrket en alvorlig melastma. 100 % uføretrygdet. Godkjent som yrkessykdom i Nav.
Legepåført misbruk av benzodiazepiner førte til avhengighet som ble opprettholdt av leger gjennom 20 år.
Retten ga mannen fullt medhold.
En Oslo-kvinne meldte krav om erstatning til NPE i 2012 med anførsel om feil ved operasjon av brudd i kneet i 2010
FOR FÅ FÅR MEDHOLD: – Etter mitt skjønn burde en langt høyere prosent av sakene som får avslag i Pasientklagenemnda, fått medhold, sier spesialist på pasientskadesaker, Janne Larsen.
Borgarting lagmannsretts dom av 27.04.18 –
Kvinne med struma og høyt stoffskifte anla sak mot Staten v/Pasientskadenemnda for feilbehandling etter operativ behandling.
En mann ble operert for infeksjon i armen i utlandet. Rett før og etter operasjonen fikk han blodproppforebyggende behandling pga. økt risiko for blodpropp.
Snorkeoperasjon ga rett til erstatning – pasientskade - informasjonssvikt
– og flere års kamp mot Norsk Pasientskadeerstatning.
Mann, ca 20 år, påkjørt skrått fra siden, utviklet personskade i form av nakke/hodesmerter etter trafikkulykken.
Kilde :TV2.NO
av Margrethe Håland Solheim
«Pasientskadenemnda omgjorde i sak PSN-2016-5863 vedtak fra NPE og ga en kvinne på 77 år medhold i krav om erstatning for nerveskade etter skulderoperasjon.
Advokatfirmaet Roander & Co bistår en syklist som ble alvorlig skadet da han ble påkjørt av en stor lastebil i et lyskryss i Oslo sentrum.
Borgarting lagmannsrett ga en kvinne medhold i at det forelå pasientskade som følge informasjonssvikt.
Domstolsbehandling kan være krevende: Det tar tid, koster penger og det kan være en belastende prosess for den som er skadet. Utsiktene til kanskje å sitte igjen med en betydelig regning skremmer mange. Men i mange tilfeller lønner det seg å gå rettens vei til full erstatning. Hvorfor?
Mann født i 1960 med en meget komplisert og alvorlig sykdomstilstand. Han fikk diagnostisert kreft i halsmandlene våren 2010. På grunn av feilaktig behandling fikk han behov for permanent sondeernæring gjennom nesen samt plager med brokk og svekket magemuskulatur.
Kvinne påkjørt mens hun krysset fotgjengerfelt. Komplisert ankelbrudd og psykiske plager. Etter 5 års kamp mot If, avslo selskapet kvinnens erstatningskrav.
Skadelidte jobbet i flere 10-år som tannlegesekretær i det offentlige. I disse årene var hun daglig, og i relativt stor grad, eksponert for kvikksølv/amalgam.
Jente, 6 år. 100 % varig medisinsk invalid. Alvorlig cerebral parese, nedsatt hørsel og ernæringsvansker etter forsinket diagnostisering og behandling av anastomoselekkasje rett etter fødsel.
Mann. Bygningsarbeider som fikk knust sitt ene bein i en gravemaskinulykke. Skaden ble godkjent som yrkesskade, og han fikk utbetalt ménerstatning fra Nav.
Gutt 6 år. Alvorlig hjerneskade med cerebral parece og mental retardasjon. 100 % varig medisinsk invalid og sterkt pleietrengende. Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda avslo primært kravet om erstatning med begrunnelse at fødselshjelpen var adekvat.
Gutt f. 2009. Fødselsskade med CP og forsinket kognitiv utvikling. Tingretten økte erstatningen for påførte utgifter til pleie og omsorg med kr. 450.000.
Pasientskadenemnda inngikk forlik i fødsesskadesak rett før hovedforhandling. Foliket innebar økt erstatning med kr. 1 mill. i en fødselsksskadesak.
Sak for Oslo tingrett. Risiko for skade utenfor det som en pasient må akseptere. Sak for Oslo tingrett mot Norsk pasientskadeerstatning/Pasientskadenemnda. Mann. Levertranspantert etter vellykket kreftbehandling.
Mann vant sak mot Norsk pasientskadeerstatning/Pasientskadenemnda i retten etter § 2 i pasientskadeloven (rimelighetsregelen) Mann, med kjent migrene innlegges nevrologisk avdeling på grunn av akutt hodepine. Han oppgir å ha hatt en lignende episode ca to måneder tidligere.
Saken er avsluttet med erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning på kr. 9,7 mill. Mor var førstegangsfødende med normalt svangerskap.
Tidsbruken under katastrofekeisersnittet var større enn det som kunne forventes.
100 % medisinsk invaliditet. Erstatningsansvar avslått av NPE og PSN. Saken påstevnet til tingretten som ved dom i desember 2007 kom til fullt erstatningsansvar for skaden.
Mann (22) fikk etter fødselen i 1986 en hjerneskade p.g.a. lavt blodsukker som sykehuset ikke hadde kontrollert godt nok.
Fødselsskade – forsinket forløsning – tvist om forsinkelsens betydning for skadens størrelse.
Fødselsskade – tvist om ansvar for skadens størrelse. Skadeansvar 20 % fastsatt av Pasientskadenemnda
Asfyksiskade. Spørsmål om forsinket forløsning. Både NPE og PSN avslo kravet om erstatning med begrunnelse at fødselshjelpen var adekvat.
Asfyksiskade med alvorlig CP og mental retardasjon. Spørsmål om forsinket forløsning og om CTG/STAN ble tolket riktig.
Forsinket forløsning, oksygenskade, spastisk unilateral cerebral parece. Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda kom til at fødselshjelpen hadde vært adekvat og i henhold til god medisinsk praksis.
Polsk lastebilsjåfør på 55 år var involvert i en trafikkulykke, da en suicidal person hoppet ned fra en bro over motorveien og traff førerhuset, med døden til følge.
Mann (33), skadet ifm sprengningsulykke i forsvaret.
Mann (31), skadet under førstegangstjenesten under fotballtrening.
Kvinne (49). Skadet hånden med kniv på jobb. Forsikringsselskapet tilkjente henne yrkesvalgshemmingserstatning med kr. 450.000,- og avviste ytterligere erstatningsutbetaling.
Mann, f. 1966. Nordsjøarbeider. Stanget hodet kraftig i et rør under gange slik at hjelmen sprakk.
Mann (34) skadet under arbeid ombord på fiskebåt. En metallkomponent på dekk traff mannens legg og ankel slik at det oppstod brudd.
Arbeidsulykke. Mann f. 1967. Arbeider som maler. Han ble blendet av solen og falt ned fra et stilas på ca. 2 meter. Kompresjonsbrudd i ryggen.
Yrkesskade, Kvinne, Snøscooterulykke – nakkeskade. Delvis ervervsufør pga ulykken
Yrkesskade. Mann pådro seg skade i foten som asfaltarbeider. Fotskaden ble av sakkyndig vurdert til 12 % invaliditet.
Kvinne (30). Whiplash-skade. 50 % uføretrygdet. Det første erstatningstilbudet fra forsikringsselskapet til kvinnen var på kr. 150.000,-.
Kvinne (37). Whiplash-skade, angst, smerter mv. Forsikringsselskapet tilbydde erstatning på kr. 175.000,- til tidligere advokat.
Kvinne (45). Nakkeslengsskade. 50 % uføretrygdet. Erstatningstilbud fra forsikringsselskapet til tidligere advokat på ca. kr. 450.000,-.
Kvinne (53). Whiplash-skade. 50 % uføretrygdet. Forsikringsselskapet tilbød kr. 900.000,-. Påstevnet til tingretten.
Mann (37) – utforkjøring med bil. Fikk hode/nakkesmerter, men ingen legejournaler om akuttskade.
Mann (42) Sykkelulykke 2003. Syklet på veibom som var satt opp av Statens veivesen og omkom.
Gutt, født 1996. Kraftig trafikkulykke. Mor var gravid i 7. måned da ulykken inntraff. Barnet måtte forløses med keisersnitt.
Mann (45). Nerveskader etter ryggoperasjon og operasjon i armen. NPE erkjente ansvar for nedsatt funksjon i armen samt for ryggsmerter, men ikke for smerteutstråling og nedsatt funksjon nedover i beina
Kvinne, f. 1963. Etter operasjon for 3 mindre hjerneblødninger inntraff alvorlige komplikasjoner i form av dobbeltsidige nevrologiske utfall, nedsatt konsentrasjonsevne, svimmelhetsplager og ustøhet.
Mann født 1960. Spørsmål om forsinket diagnostisering og behandling av Tourettes syndrom med følgetilstandene tvangstanker og ADHD. NPE avslo erstatningsansvar etter å ha innhentet en sakkyndig utredning fra en av sine mye brukte psykiatere.
Kvinne. Medfødt rygglidelse (syringomyeli) som innebar noe redusert funksjon. Ønsket imidlertid ikke å operere pga. stor komplikasjonsfare.