Saksøker staten: Kenneth tok cocktail av piller utskrevet av legen hver dag i 25 år – ble narkoman

Kilde :TV2.NO
av Margrethe Håland Solheim

På Austmarka utenfor Kongsvinger bor Kenneth Nerby (48) i et rødt hus langs veien.
Fra stuevinduet har han utsikt over et vann, og bak huset ligger skogen. Annenhver uke har Kenneth datteren Elida (7) hos seg. På nyåret skal de få en liten valp. At Kenneth er her i dag er ingen selvfølge. De siste 25 årene har han i praksis vært narkoman. Pillene har han ikke kjøpt ulovlig på gata, men fått skrevet ut av leger.

Les hele saken på tv2

Døde av kreft

Det hele begynte for 25 år siden. Kenneth bodde i Svelvik og fullførte musikklinja i Tønsberg før han dro i militæret. Etter militæret begynte han å jobbe på sykehjemmet i Svelvik. Han hadde en drøm om å bli sykepleier.

Kenneth er 22 år gammel da begge foreldrene dør av kreft i løpet av kort tid. Nesten samtidig dør bestefaren hans i en trafikkulykke. Forholdet til samboeren tar slutt.
Det blir veldig mange traumatiske hendelser på en gang, og Kenneth drar til legen. Han er fortvilet, sliter, og føler seg deprimert.
– Legen sa at jeg var så resurssterk og at jeg kom meg over dette. Så skrev han ut den første resepten på valium og rohypnol, klappet meg på ryggen og sendte meg hjem, sier han.

Det ble begynnelsen. I årene som fulgte ble det skrevet ut flere og flere medisiner. Han fortsatte å arbeide i flere år og klarte å holde hodet over vann, takket være medisiner som gjorde at han slapp å kjenne på de vonde følelsen.

– Når du har det så jævlig som jeg hadde det på det tidspunktet er det jo meningen at du skal ligge og grine og reagere, men når du tar de tablettene blir alle vonde følelser borte. Alt blir bra, sier han.

Til tider var han helt neddopet.

– Jeg levde som Johnny Cash, jeg hadde masse ritalin og stesolid under madrassen, og tok en neve og sto opp om morgenen. Til tider var jeg helt bedøvet. Jeg ville ikke brydd meg om det så smalt ned en atombombe rett utenfor vinduet mitt, sier han.

Avhengig

Kenneth tok mange forskjellige medisiner samtidig. Totalt fikk han utskrevet flere hundre tusen piller.

– Jeg pratet vanlig, virker oppegående nok, og har alltid hatt et tak over hodet. Det ville vært annerledes om jeg kom rett fra «Plata», men jeg var avhengig av medisiner, sier han.

Allerede i 1995 fikk han diagnosen benzodiazepin-avhengig. Likevel var det ingen som sa stopp. Ikke før hans daværende samboer for rundt fem år siden forsto at medisindosene var for store. Det ble snakk om å trappe ned, og Kenneth innså i et klart øyeblikk at det han holdt på med var galskap.

– Jeg dro på avrusing, og har vært innlagt på psykiatrisk sykehus flere ganger. I dag går jeg kun på små doser medisiner, i tilegg til at jeg har noe jeg kan ta om angsten blir for ille, sier han.

Elling

På stuebordet hans ligger boken om Elling av Ingvar Ambjørnsen.

Kenneth har lest den igjen og igjen. Han kjenner seg igjen.

Det er særlig en scene han trekker fram, der Elling og Kjell Bjarne skal ut for å ta toget.

De skal fra Branæs til Oslo, og de skal ha billetter. Mannen i kassa sier det koster 130 kroner, og da blir Elling sjokkert. «130 kroner?» sier Elling. «Da mor og jeg tok toget til Larvik kostet det bare 25», hvorpå konduktøren svarer at det må ha vært minst 30 år siden. «Ja, det er 30 år siden», svarer Elling.

– Jeg har gått glipp av så mye, det er ikke lenge siden jeg sendte min første e-post, for eksempel. Så og si hele mitt voksne liv har forsvunnet i en tåke. Jeg har verdens flotteste 7 år gamle datter, men jeg husker knapt at hun ble født, sier Kenneth.

Sakte, men sikkert, er Kenneth på vei tilbake til en mer normal hverdag. I dag er han uføretrygdet.
Han sliter med korttidshukommelsen og får stadig ukontrollerte skjelvinger.

– Jeg har jo levd i 25 år i en verden der alle problemer blir medisinert bort. Da er det klart at selv liten motgang føles som at hele taket faller i hodet på meg, sier han.

Erstatning

Da Kenneth følte han hadde noenlunde kontroll over livssituasjonen sin, ønsket han å finne ut av hva som egentlig hadde skjedd.

Han dro ned på apoteket og ba om medisinlistene sine.

– Bunken med papirer var tjukk som et statsbudsjett. Da fikk jeg fullstendig sjokk, og det gjorde alle rundt meg og, sier han.

Det viste seg at legen hans i perioder ikke hadde lisens til å skrive ut mange av pillene han fikk, fordi han ble fratatt lisensen som følge av eget pillemisbruk.

For fem år siden søkte Kenneth om erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Han fikk avslag, og klagde til Pasientskadenemnda. Der fikk han også avslag.

Den sakkyndige legen nemnda hadde brukt mente det ikke var mulig å bevise en sammenheng mellom Kenneths helseproblemer og medisinbruken.

Dette var en konklusjon han ikke kunne la stå. Mens han stadig kjempet seg tilbake til livet begynte dermed en ny kamp – kampen mot staten – for anerkjennelse og økonomisk kompensasjon.

– Behandlingstiden hos både NPE og Pasientskadenemnda var lang, rundt to år, og hvert avslag var et trøkk i trynet, sier han.

Kenneth tok kontakt med advokat Janne Larsen, som har spesialisert seg på denne typen saker.

– Kul umulig

Dokumentene til saken hans er oppe i 3000 sider. Saken mot Pasientskadenemnda er berammet i Glåmdalen tingrett 12. desember.

– De vil vel sikkert at folk skal gi opp, og det er nok mange som gjør det på veien. For det er omtrent kul umulig. Og det bør ikke være så vanskelig når man søker om noe fordi man er utsatt for urett. Og at det hele tar mange år, det er bare helt utrolig, sier han.
Retten oppnevnte to sakkyndige som begge har kommet med sin vurdering av saken.
Begge slår fast at Kenneth har fått livet ødelagt av feilbehandling.

– Jeg føler jeg har en god sak, sier han, og legger til at han også ønsker å få fram saken sin for å hjelpe andre.

– For høy terskel
 

ADVOKAT: Janne Larsen er advokat i advokatfirmet Roander & Co i Oslo. Foto: Margrethe Håland Solheim / TV 2
 

Advokat Janne Larsen jobber mye med pasientskadesaker, og er blant annet advokat for Kenneth.

Hun ønsker ikke å kommentere denne konkrete saken fordi den enda ikke er behandlet i retten, men sier på generelt grunnlag at det i enkelte tilfeller er for vanskelig å få tilkjent erstatning.

– Da denne ordningen kom var det tydelig at det skulle være lav terskel for å få erstatning. For enkelte går saken lett gjennom systemet, men for andre oppleves det som en kamp, sier hun, og legger til at hun tror det er store mørketall blant dem som ikke orker å ta kampen.

– Vil teste jussen

Anita Bergh Ankarstrand leder rettssaksavdelingen i Pasientskadenemnda. Hun understreker at de ikke er ute etter å vinne for enhver pris.

– Vi er ikke ute etter å vinne saker. Det vi er opptatt av er hvordan disse sakene vurderes medisinsk og juridisk, for dommene har betydning for senere saker. Det kan være saker der det er uklar jus og praksis, og da er det viktig for oss å få avklaringen slik at vi vurderer de kommende sakene på en riktig måte, sier Ankarstrand til TV 2.

Hun understreker likevel at hun ser den belastningen det må være å stå midt i en rettssak.

– Å være hovedpersonen i en rettssak kan nok virke belastende, sier hun.

Av de 29 sakene Pasientskadenemnda tapte i retten i 2016, anket de 16.

– Vi anker når vi føler jussen blir helt feil. Det er faglige vurderinger. Dersom det mangler sakkyndigrapporter eller annet bestiller vi dette, sier hun.

 

Psykisk sykdom

Kenneth tror det er ekstra vanskelig å nå fram med saker som handler om psykisk helse. Dette er advokaten hans enig i.
– Min vurdering er at det ofte er en lengre vei å gå for de med psykiske skader, både fordi de er sykere slik at en rettsprosess kan være for krevende og fordi årsakssammenhenger kan være mer omstridt, sier Larsen.

Ankarstrand fra Pasientskadenemnda er enig i at det i flere tilfeller er forskjell på saker som handler om fysiske og psykiske skader.

– Det som kan være spesielt med saker innen psykisk helsevern er at det ofte handler om behandling over mange år, 20 år eller 30 år eller mer. Sakene blir ofte veldig omfattende, sier hun.

Kenneth er likevel ikke redd for å møte staten i retten.

– Med det jeg vet i dag tenker jeg at jeg har en god sak. Det skal bli en sann fryd, sier han.

0
Feed