Kvinnen oppsøkte helsevesenet gjentatte ganger over lang tid med sterke smerter, uten å få riktig diagnose eller tilstrekkelig behandling. Etter avslag fra Norsk pasientskadeerstatning tok hun saken til retten, hvor hun nå har vunnet i to instanser.

Et sentralt stridspunkt var hvordan sykdommen utvikler seg. Statens sakkyndige mente utviklingen kunne ha skjedd raskt, mens kvinnens sakkyndige forklarte at endometriose normalt utvikler seg over tid og kan gi alvorlige plager dersom den ikke oppdages tidlig.

Saken avdekket også mangelfull journalføring hos fastlege. Retten la til grunn at dette ikke skal gå utover pasienten, og støttet seg også på annen dokumentasjon som viste gjentatte legebesøk uten tilstrekkelig oppfølging.

Lagmannsretten konkluderte med at helsehjelpen ikke var god nok, og staten ble dømt til å dekke sakskostnader. Dommen trekkes frem som viktig, både fordi den setter søkelys på endometriose, og fordi den tydeliggjør at pasienter ikke skal tape på grunn av mangelfull oppfølging og dokumentasjon.

Saken ble ført av Advokat Janne Larsen

Les mer på pasientskade.

Tiltalte motsatte seg kravet og anførte at han ikke hadde opptrådt grovt uaktsomt. Retten kom imidlertid til at skadelidte, som var påført post-commotio syndrom og PTSD, skulle tilkjennes oppreisningserstatning med kr 130.000,- De øvrige erstatningspostene vil bli behandlet av ansvarlig forsikringsselskap.

Saken ble ført av advokat Thomas Roander
 

Les mer på bistandsadvokat.

Den medikamentelle behandlingen medførte store konsekvenser, blant annet var skadelidte mye plaget av angst og selvmordstanker. Han mistet jobben og ble etter hvert uføretrygdet. Etter mange års behandling av bipolar lidelse kollapset skadelidte plutselig med akutt nyresvikt på grunn av medikamentforgiftning. Undersøkelser viste alvorlig påvirkning av flere organer, inkludert hjertet og hjernen. Som følge av forgiftningen fikk skadelidte kronisk nyresvikt og diabetes.

Skadelidte fikk avslag på sitt erstatningskrav av Pasientskadenemnda, som mente det ikke forelå svikt i behandlingen.

Skadelidte tok deretter ut stevning ved tingretten. Tingretten mente det forelå svikt og at skadelidte hadde blitt påført alvorlige skader. Skadelidte fikk følgelig medhold i at han hadde krav på erstatning. Han fikk også dekket sine saksomkostninger.

Saken er tilbakeført til NPE for utmåling av erstatning. Dommen er rettskraftig.

Saken ble ført av advokat Espen Seeberg

Les mer på pasientskade.

Skadelidte mente han ikke hadde fått full erstatning og han tok derfor ut stevning ved tingretten og krevde tilleggserstatning for lidt og fremtidig inntektstap, samt tap i fremtidig alderspensjon.Tingretten mente fotskaden var en nødvendig betingelse for at skadelidte fikk nedsatt ervervsevne. Det var etter rettens mening ingen annen årsak enn behandlingsskaden som hadde forårsaket inntektstapet.

På bakgrunn av bevisføringen tilkjente tingretten skadelidte en tilleggserstatning på kr 2.4 millioner for inntektstap. Dommen er rettskraftig.

Saken ble ført av advokat Espen Seeberg

Etter maks sykepenger gikk han over på 50 % arbeidsavklaringspenger og etter hvert 50 % uføretrygd. NPE erkjente erstatningsansvar for lårskaden, som de mente at ikke ble behandlet i samsvar med god medisinsk praksis. NPE mente derimot at skulderskaden ble adekvat fulgt opp av sykehuset. Dette til tross for at skulderspesialist ved Lovisenberg Sykehus var tydelig på at behandlingen av skulderskaden ikke var i samsvar med god medisinsk praksis.

NPE avslo deretter krav om menerstatning med begrunnelse at skaden på låret ikke var stor nok (mindre enn 15 % varig medisinsk invaliditet). Videre avslo NPE inntektstapserstatning fordi de mente at skadelidte uansett ville blitt 50 % uføretrygdet pga. skaden i skulderen. Skadelidte fikk kun tilkjent en mindre erstatning knyttet til utgifter og arbeid i hjemmet. Vedtaket ble påklaget, men Pasientskadenemnda stadfestet NPEs vedtak. Skadelidte aksepterte ikke dette, og det ble tatt ut søksmål for tingretten. I den forbindelse ble det rettsoppnevnt sakkyndig ortoped med spesialistkompetanse på skulder. Han konkluderte med at behandlingen av skulderen ikke var i samsvar med god medisinsk praksis, og fastsatte den samlede medisinske invaliditetsgraden for skadene i skulder og på låret til gruppe 1 (15-24 %).

I et utenrettslig forlik kort tid før hovedforhandling ble partene enige om en samlet erstatning på i overkant av kr 2,1 mill. hvorav den største erstatningsposten var inntektstap/tap i fremtidig alderspensjon. I tillegg måtte staten v/PSN dekke alle sakens omkostninger.

Saken ble ført av Thomas Roander

Med bistand fra advokat Janne Larsen i Advokatfirmaet Roander & Co AS fikk familien gjennomslag for sitt krav om pasientskadeerstatning. Staten, ved Pasientskadenemnda, har nå anerkjent at Kristiansens tap i stor grad skyldtes manglende informasjon om risikoen knyttet til medisinene.

Saken reiser viktige spørsmål om helsevesenets opplysningsplikt, ikke bare overfor pasienten selv, men også overfor pårørende, særlig når behandlingen innebærer risiko for alvorlige atferdsendringer. Kristiansens personlighetsendringer ble i flere år tolket som en følge av sykdommen, men viste seg å være bivirkninger av dopaminagonister, en type Parkinsonmedisin som kan gi impulskontrollforstyrrelser. Verken Kristiansen eller familien ble informert om denne risikoen, og de hadde derfor ikke mulighet til å gripe inn før skadene var et faktum.

Etter Kristiansens død i 2023 ble det tatt ut søksmål, og familien fremla ny dokumentasjon. Etter rettsmekling i Oslo tingrett har staten nå erkjent ansvar og gitt økonomisk kompensasjon. For familien representerer dette mer enn penger. Det er en viktig anerkjennelse av at det som skjedde kunne og burde vært unngått. Familien uttrykker stor takknemlighet for advokat Janne Larsens utrettelige arbeid og juridiske kompetanse som var avgjørende for utfallet.

Les mer på pasientskade.

Øwre ble innlagt på Diakonhjemmet 16. mai 2023 med høy feber. Han frøs kraftig, og personalet satte i gang oppvarming med blant annet varmeflasker fylt med kokende vann. Dette førte til brannskader, som i utgangspunktet ble ansett som milde. Senere utviklet de seg til tredjegradsforbrenninger fordi han ikke fikk legetilsyn på syv dager. Sykehuset har i interne rapporter erkjent at overopphetingen kunne fått fatale konsekvenser.

Diakonhjemmet har forklart at manglende oppfølging ikke skyldtes redusert kapasitet på helligdager, selv om Øwre fikk beskjed om dette. Han mottok 11.000 kroner i erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE), men fikk avslag på ytterligere krav. Advokat Janne Larsen fra Roander & Co mener sykehuset har et selvstendig ansvar og forbereder et søksmål. Diakonhjemmet avviser organansvar, men har endret rutinene for bruk av varmeflasker som følge av hendelsen.

Saken føres av advokat Janne Larsen

Les mer på pasientskade

Frantzen utviklet avhengighet til vanedannende medisiner etter at fastlegen skrev ut store mengder over en periode på 15 år. Han søkte om erstatning fra NPE i juli 2020, men fikk avslag. Først etter en klageprosess, hvor advokat Larsen bisto, fikk han medhold i april 2024. Til tross for dette har han per januar 2025 kun mottatt tilbakebetaling av advokatutgifter og et forskudd på 10.000 kroner. Han venter fortsatt på en endelig avgjørelse, nesten fem år etter at prosessen startet.

Advokat Larsen, som tidligere har jobbet for NPE og nå representerer skadelidte, peker på flere alvorlige problemer i saksbehandlingen. Hun fremhever blant annet at NPE brukte to måneder og flere purringer på å oversende en sakkyndig rapport til advokaten, med henvisning til kapasitetsproblemer. I tillegg ble en nevropsykologisk testrapport ikke oversendt NPEs sakkyndige før etter en klage, noe som ytterligere forsinket prosessen. Videre deler ikke NPE dokumentasjon fortløpende, men samler den opp og sender den først når et erstatningsforslag legges frem, noe som gjør det vanskelig for pasienter og deres advokater å få en rettferdig behandling. Larsen mener denne praksisen ikke bare fører til unødvendige forsinkelser, men også påfører skadelidte en ekstra belastning. Mange opplever prosessen som så krevende at det kan gå ut over deres psykiske helse.

På sin side erkjenner NPEs avdelingsdirektør Anne-Mette Gulaker at de ikke har kapasitet til å oversende dokumentasjon fortløpende, men at dette først gjøres i forbindelse med fremleggelse av erstatningsforslaget. Dette bekrefter at systemet ikke fungerer optimalt for pasienter som allerede står i en sårbar situasjon.

Denne saken illustrerer de strukturelle utfordringene i NPEs saksbehandling og reiser viktige spørsmål om rettssikkerheten for pasienter som søker erstatning for feilbehandling. Advokat Larsen vil fortsette å kjempe for at pasienter får en rettferdig behandling og den erstatningen de har krav på.

les mer på pasientskade

Norsk pasientskadeerstatning tilkjente etter vår oppfatning en for lav erstatning , og saken ble klaget inn for Pasientskadenemnda. Pasientskadenemnda økte erstatningen noe, men nivået var likevel etter vår oppfatning ikke nok til å dekke de tap og utgifter vår klient var blitt påført. Saken ble bragt inn for tingretten. Staten aksepterte rettsmekling og klienten ble tilkjent ytterligere kr 1 600 000 i erstatning, samt fulle sakskostnader.

Saken ble ført av advokat Lars Kjønniksen

Les mer på pasientskade

Retten fant svikt både hos fastlege og sykehus, noe som forverret sykdommen unødvendig. I desember 2024 ble det kjent at retten ga Larby medhold, en seier som markerer et viktig skritt for pasienter med endometriose i Norge. Dette skyldes at dommen vil få betydning for andre med lignende saker.

Staten har imidlertid valgt å anke dommen, noe som betyr at saken vil fortsette i rettssystemet. Larby uttrykker bekymring for rettssikkerheten og frykter at anken kan sette en presedens som gjør det vanskeligere for andre i lignende situasjoner å få sine rettigheter oppfylt. Du kan lese mer på NRK.no.

Saken ble ført av Advokat Roander

Les mer på pasientskade.

I en fersk rettskraftig tingrettsdom fra Innlandet ble en mann i 50 årene tilkjent tilleggserstatning for inntektstap med kr 700.000,-. Dette kom i tillegg til hva han tidligere hadde blitt tilkjent i inntektstapserstatning fra Pasientskadenemnda. 

Saken for tingretten handlet om hvilke inntekter skadelidte mest sannsynlig ville hatt dersom han ikke hadde blitt påført pasientskadesaken. Staten v/Pasientskadenemnda anførte at han ville hatt lavere inntekter uten skaden enn hva han faktisk hadde med skaden. Staten valgte å se bort fra skadelidtes lønnsvekst i årene mellom skadetidspunktet og da han falt helt ut av arbeid (ble 100 % uføretrygdet). Ikke overraskende konkluderte tingretten med at Pasientskadenemndas erstatningsutmåling ikke var i samsvar med gjeldende utmålingsprinsipper, herunder prinsippet om full erstatning.

Saksøker ble i tillegg tilkjent fulle sakskostnader. 

Les mer på pasientskade

Pasientskadeordningen i Norge er laget for å gi pasienter som har blitt skadet på grunn av svikt i helsehjelpen, enkel tilgang til økonomisk erstatning. Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) tar imot og behandler erstatningssøknader i første omgang, mens Pasientskadenemnda, med Helseklage som sekretariat, håndterer klager. Saksbehandlingen følger forvaltningsloven, men har noen særregler.

Torsdag 22. august mottok helse- og omsorgsministeren en omfattende rapport fra ekspertgruppen som har evaluert pasientskadeordningen. Vår egen advokat Janne larsen var medlem i ekspertgruppen.

Følg lenken for å lese rapport: Riktig vedtak til rett tid

Advokatfirmaet bisto med å fremme erstatningskrav overfor Kontoret for voldsoffererstatning. Samtlige fikk menerstatning, erstatning for inntektstap og skaderelaterte ekstrautgifter. Erstatningssakene har pågått i mange år, men er nå avsluttet. (adv. Roander)

Alle reoperasjonene førte til et kronisk smerteproblem som igjen medførte høy medisinsk invaliditet og utfall fra arbeidslivet. Saken ble meldt til NPE, som avslo erstatningskravet. Avslaget ble opprettholdt av Pasientskadenemnda, som anførte at behandlingen av pasienten hadde vært korrekt.

Saken ble deretter tatt inn for tingretten, som innhentet ny erklæring fra sakkyndig gastrokirurg. Kirurgen konkluderte med svikt i behandlingen, og saken ble forlikt i tingretten ved at nemnda erkjente ansvar for skaden og dekket pasientens saksomkostninger.

Saken ble deretter returnert til NPE for erstatningsutmåling.

Pasienten har fått foreløpig erstatning av NPE med kr 1.7 millioner, men endelig erstatning forventes å bli langt større fordi pasienten trolig blir permanent arbeidsufør av skadene hun er påført.

Saken føres av advokat Espen Seeberg

Les mer på pasientskade

Etter at pasienten tok kontakt med vårt kontor er han nå tilbudt en erstatning på kr 700 000. Dessverre opplyser ikke NPE om at de dekker utgifter til advokat ved utmåling av erstatning. Det er viktig at pasienter som får beskjed om at de kan ha krav på erstatning gjennom NPE sin «Foreløpig vurdering av søknad om erstatning», kontakter advokat for bistand. Dersom NPE mener pasienten kan ha krav på erstatning, dekker NPE advokatutgiftene.

Som ovennevnte og mange andre saker viser, vil pasienter kunne oppnå betydelig høyere erstatning dersom de lar seg bistå av advokat under utmålingen, og hvor NPE vil dekke advokatutgiftene.»

Saken ble ført av advokat Lars Kjønniksen

Les mer på pasientskade.

Ved å lytte til Siljes kamp mot staten får du en unik mulighet til å følge hennes følelsesladde reise. Podkasten tar oss med bak kulissene og gir oss et intimt innblikk i hver fase av prosessen. Hvordan føles det egentlig å stå ansikt til ansikt mot en mektig motstander? Vi oppfordrer deg til å lytte til denne inspirerende podkasten og la deg berøre av Siljes historie.

Forståels starter med å lytte.

• Episode 3: Silje mot staten
• Episode 4: Kan Silje vinne?

Klikk her for å høre podkasten

Saken ble ført av advokat Janne Larsen

Selskapet anførte da at det rettslig sett ikke forelå en «ulykke». Selskapet anførte at drukning uten kjent årsak ikke var en «plutselig og uventet hendelse», og dermed heller ikke en ulykke. Avslaget ble deretter påklaget til Finansklagenemnda, som konkluderte med at ulykkesbegrepet var oppfylt, og at drukning uten kjent årsak var å anse som en ulykke i forsikringsrettslig forstand. De etterlatte ble deretter tilkjent en erstatning på kr 350.000,- + dekning av advokatutgifter.

Saken ble ført av advokat Thomas Roander

Les mer på forsikringstvister.

Han fikk medhold i sitt krav om pasientskadeerstatning i lagmannsretten etter unntaksregelen i pasientskadeloven. Unntaksbestemmelsen lyder som følger. "Unntaksbestemmelsen er en unntaksregel i pasientskadeloven som kun brukes i særlige tilfeller der det er sammenheng mellom behandlingen og skaden, men ikke svikt ved helsehjelpen."

Sykehuset erkjente at årsaken til synstapet var kirurgien, men han fikk avslag på sin søknad om pasientskade i NPE-ordningen og i tingretten. Han anket saken til lagmannsretten som endelig ga han medhold i saken. Det var ikke svikt i behandlingen, men lagmannsretten la til grunn at det forelå en særlig stor og uventet skade. Han er 100 % invalid. Lagmannsretten mente det var et markert avvik fra den risiko han burde akseptere, og at det ville virke støtende ikke å tilkjenne han erstatning. 

Saken ble prosedert av advokat Janne Larsen

Les mer på pasientskade

Søksmål mot staten med krav om erstatning for inntektstap førte frem.

Saken gjaldt en kvinne som fikk alvorlig inkontinens etter fødsel i 2002 og som ble uføretrygdet i 2022 etter å ha klort seg fast i arbeidslivet i 20 år.  NAV viste til hennes økende inkontinensplager som begrunnelse for uførheten. Staten mente at saksøkers «psykiske plager» var medvirkende til hennes uførhet og avkortet erstatningen for inntektstap med 50%. Det ble oppnevnt en psykiater for tingretten, som ikke var enig i nemndas anførsler.  Sakkyndig mente at behandlingsskaden var eneste årsak til uførheten.

På bakgrunn av den sakkyndiges vurdering ble det inngått forlik mellom partene og saksøker fikk ytterligere erstatning for inntektstap og pensjonstap med kr 1,4 millioner + dekning av sakskostnadene.

Total erstatning i saken ble kr 3.3 millioner.

Saken ble ført av advokat Espen Seeberg

Les mer på fødselskade
 

Hovedregelen er at pasienter og andre som har lidt økonomisk tap på grunn av pasientskade, har krav på erstatning dersom skaden skyldes svikt ved ytelse av helsehjelp, jf. lov om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven). Erstatningen skal dekke tap eller utgifter man har fått som følge av skaden og/eller kompensere for varig og betydelig skade (menerstatning).

De som mener de har fått en skade som følge av svikt i helsetjenesten, kan søke om erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Får de ikke medhold, kan de klage til Pasientskadenemnda. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) er sekretariat for nemnda og utreder klagesakene for nemnda eller fatter vedtak etter delegert myndighet. Dersom pasientene heller ikke får medhold i nemnda, kan de bringe saken inn for domstolen.

Regjeringen etablert deretter ekspertgruppen og ba dem om følgende:

• beskrive gjeldende rutiner for saksbehandling, inkludert bruk og utvelgelse av sakkyndige, hvordan rutinene praktiseres og følges opp, og hvordan erstatningssøkerne ivaretas
   
• vurdere hva som ev er utfordringene med dagens rutiner, herunder vurdere om og i hvilken grad rutinene er effektive og sørger for at saksbehandlingstiden kortes ned samlet i hele kjeden
   
• komme med anbefalinger om hvordan saksbehandlingen, herunder rutinene, kan forbedres
   
• utrede de økonomiske og administrative konsekvensene av sine forslag, inkludert hvordan de foreslåtte tiltakene ev. vil påvirke saksbehandlingstid mv.

Gjennomgangen må ta utgangspunkt i dagens situasjon, som bl.a. viser stor økning i antall erstatningssøknader, samtidig som saksbehandlingstiden har gått ned. Berørte skal involveres/høres på egnet måte underveis i arbeidet. Med berørte menes pasienter, pårørende og advokater, men også interesseorganisasjoner m.m. kan være aktuelle aktører.

Departementet forutsetter at gruppen har dialog med NPE og Helseklage/Pasientskadenemnda underveis i arbeidet.

Evalueringen skal gjøres innen 1. juli 2024.

Les mer på regjeringen.no.

Sykehuset har erkjent at det skjedde en feil da korrekt bruk er å sjekke temperatur grundig og legge flasken i frottehåndklær. Sykehuset har beklaget hendelsen og innrømmet feil bruk, men de nekter på at dette er grovt uaktsomt og vil ikke gi mannen oppreisningserstatning (skl § 3-5a). Nå blir sykehuset saksøkt direkte og saken må behandles i rettssystemet.

Saken ble ført av advokat Janne Larsen

Les mer på pasientskade.

Hun ankom fødestuen litt over midnatt og fødselen kom først i gang på morgenkvisten, dvs. om lag syv timer etter ankomst på fødestuen. Hun valgte å følge rådet fra jordmor, og ble på fødestuen. Under fødselen tilkom navlesnorfremfall, og det hastet med å få ut barnet. Dette tok tid, og barnet ble forløst med keisersnitt av kirurg på et nærliggende sykehus som ikke hadde fødeavdeling, men kirurgisk kompetanse. Barnet fikk en alvorlig hjerneskade, som mest sannsynlig ville vært unngått om mor hadde vært på sykehus slik hun ønsket. Navlesnorfremfallet kunne ikke forutses, men et sykehus med fødeavdeling ville raskt kunne konstatert alvoret og tatt raskt keisersnitt.

Drammen tingrett konkluderte med at barnet hadde rett til erstatning, ut fra pasientrettighetsloven  og medbestemmelsesretten. Rådet fra fødestuen om å bli værende da fødselen kunne gå raskt var svakt begrunnet, og ble ikke revurdert.  Brudd på medbestemmelsesretten ble vurdert som svikt etter pasientskadeloven.

Saken går nå til Norsk pasientskadeerstatning for utmåling.

Under utmålingen av saken har mor og barn krav på dekning av advokatutgifter, noe  mange pasienter dessverre ikke er klar over. Dessverre informerer heller ikke NPE tilstrekkelig om dette.»

Saken ble ført av advokat advokat Lars Kjønniksen

Les mer på pasientskade.

Omkring to uker før hovedforhandlingen fremsatte staten v/pasientskadenemnda tilbud om ytterligere kr 400.000,- i inntektstapserstatning + at staten skulle dekke alle sakskostnader ifm. søksmålet + advokatutgifter under klagebehandlingen i Pasientskadenemnda. Partene inngikk deretter utenrettslig forlik og saken for tingretten ble hevet.  

Saken ble ført av advokat Thomas Roander

Les mer på pasientskade.

NPE og Pasientskadenemnda mente pasienten hadde fått korrekt medisinskfaglig behandling på sykehuset, og at det ikke forelå noen svikt. Hennes erstatningskrav ble derfor avslått. Pasienten tok deretter ut stevning ved Vestre innlandet tingrett.

Retten oppnevnte to sakkyndige endokrinologer, som begge kom til at pasienten skulle vært tilbudt jodbehandling som et alternativ til kirurgi. Dette var særlig aktuelt fordi pasienten tidligere hadde gjennomført en gastric bypass operasjon, som medførte redusert kalsiumopptak fra tarmen. Bevisføringen viste at sykehuset ikke på noe tidspunkt hadde tilbudt pasienten jodbehandling, som hadde vært en mer hensiktsmessig og  skånsom behandlingsform. Dersom kvinnen hadde fått jodbehandling, hadde hun ikke blitt skadet.

Retten kom etter dette til at det forelå informasjonssvikt fra sykehusets side og at kvinnen hadde krav på erstatning for de skader hun var påført. Hun ble også tilkjent fulle saksomkostninger.

Dommen er rettskraftig.

Saken ble ført av advokat Espen Seeberg

Les mer på pasientskade.

Pasienten sendte deretter inn skademelding til NPE, med krav om erstatning.

NPE  og Pasientskadenemnda ville ikke akseptere at behandlingsskaden hadde medført 100% uførhet, og de erstattet derfor bare 50% av pasientens inntektstap. Det øvrige tapet måtte anses være forårsaket av pasientens «grunnlidelse», dvs. båndskaden.

Saken ble deretter tatt inn for Søndre Østfold tingrett, som kom til at behandlingsskaden på sykehuset var en nødvendig betingelse for pasientens uførhet. Hun hadde derfor krav på full erstatning for sitt inntektstap.

Retten tilkjente kvinnen ytterligere kr 2 millioner i erstatning for inntektstap. I tillegg fikk hun dekket sine saksomkostninger fullt ut.

Dommen er rettskraftig.

Saken ble ført av advokat Espen Seeberg

Les mer på roander.no/fagomrader/pasientskade

Plikten for utleiere om å tegne ansvarsforsikring, vil sikre skadede erstatningsdekning ved ulykker.

Dersom du opplever skade forårsaket av el sparkesykkel, er det bare å ta kontakt for en uforpliktende prat med en av våre advokater.

Artikkelen er skrevet av Lars Kjønniksen

Klikk her for å lese andre vanlige spørsmål.

Saken ble bragt inn for tingretten, hvor det ble oppnevnt to nye sakkyndige spesialister. Seks dager før rettsaken valgte Pasientskadenemnda å erkjenne ansvar for hjerneinfarktet, og pasienten får nå sin rettmessige erstatning.

Saken ble prossesert av Advokat Lars Kjønniksen

Les mer på roander.no/fagomrader/pasientskade
 

Da fødselen ikke skred frem som forventet, ba mor om keisersnitt, men ble ikke hørt. Jordmor besluttet å gå videre med vaginal fødsel uten at lege vurderte mor.

Under forløsning satte barnets skulder seg fast, og han ble påført en varig skulderskade.

Det var erkjent svikt ved at lege burde ha undersøkt mor, men staten v/Pasientskadenemnda mente beslutningen om vaginal forløsning uansett var riktig.

Det var enighet om at skaden ville ha vært unngått ved keisersnitt.

Saken førte frem i tingretten, staten anket til lagmannsretten og ble frifunnet. Foreldrene anket til Høyesterett som opphevet lagmannsrettens dom (HR 02.11.21)

Ved ny prøving av saken i lagmannsretten ble gutten (endelig) tilkjent erstatning. Retten drøfter blant annet en kvinnes rett til å medvirke mellom forløsningsmetoder når det foreligger to forsvarlige behandlingsalternativer.

Tidligere har valg av forløsningsmetode stort sett vært styrt av legen alene.

Selv om kvinnen ikke alene kan bestemme at hun skal forløses med keisersnitt, har hun rett til å bli hørt og rett til medvirke mellom forsvarlige valg.

Medisineringen førte til trøtthet, konsentrasjonsvansker, svimmelhet og påfølgende fallskader, samt forlenget og forsterket pasientens anoreksi.

Pasienten sluttet selv å bruke Leponex i 2019 og opplevde da en rask bedring av sin helsesituasjon. Hun meldte deretter saken  inn til Norsk pasientskadeerstatning, som mente det forelå kortvarig feilmedisinering  og tilkjente pasienten kr 11.000 i erstatning.

Saken ble deretter overtatt av advokat Espen Seeberg, som klaget til Pasientskadenemnda.

Nemnda kom til at pasienten ikke skulle fått stilt diagnosen schizofreni eller vært medisinert med Leponex i årene 1996-2019. Det forelå klar feilbehandling. En psykiatrisk sakkyndig anførte at saken minnet han om filmen «Gjøkeredet».

Pasienten ble tilkjent kr 2.2 millioner i erstatning for det tap hun hadde lidt.

Barnet har noe gangfunksjon, men bruker rullestol ved forflytning utover helt korte strekninger. Saken ble meldt inn for NPE da barnet var 3 år gammelt. NPE erkjente erstatningsansvar for deler av barnets skader, og tilkjente erstatning med kr 6,2 millioner. Vi var verken enige i ansvarsgrunnlaget eller utmålingen, og påklaget vedtaket. Pasientskadenemnda omgjorde NPEs ansvarsvedtak og erkjente erstatningsansvar for alle skadene. Saken ble deretter returnert tilbake til NPE for ny erstatningsutmåling. NPE tilkjente etter dette erstatning med kr 11.8 millioner. Heller ikke dette kunne aksepteres, og  utmålingsvedtaket ble igjen påklaget. Pasientskadenemnda tilkjente deretter barnet en samlet erstatning på kr 16,6 millioner. Barnet hadde i mellomtiden blitt 12 år gammel, og saken hadde versert i nesten 10 år. Det er p.t. uklart om saken vil bli forfulgt rettslig.

Saksbehandlingen i NPE og Pasientskadenemnda er uakseptabel og svært kritikkverdig, og har påført familien en ekstremt stor og unødvendig ekstrabelastning over en periode på nesten 10 år. Dette bør ikke være et forvaltningsorgan verdig.

Svært mange saker ender med en høyere erstatning når advokat bistår under utmålingen,  og ikke minst får mange pasienter høyre erstatning etter klage over erstatningens størrelse til Pasientskadenemnda. Dersom du har fått en foreløpig vurdering fra NPE om at du har krav på erstatning,  anbefaler vi at du kontakter advokat for gratis bistand.

Har du spørsmål om advokatdekning og vurderer å bruke advokat,  er det bare å ringe oss for en uforpliktende prat på tlf 22 70 89 89.

Les mer på pasientskade.

Artikkelen er skrevet av Lars Kjønniksen.

Forsinket diagnose av nevrosarkoidose (betennelsestilstand) førte til at en 39 år gammel mann ble lam fra livet og ned og havnet i rullestol.

På grunn av pleiesvikt fikk han varige kroniske sittesår, og er i dag betydelig invalidisert som følge av to behandlingskader påført av helsevesenet.

Mannen er i dag 50 år, og veien frem til pasientskadeerstatning har vært lang, og den er fortsatt ikke over.

Sakens bakgrunn

Mannen fikk påvist testikkelkreft våren 2011. Behandlingen var vellykket og han ble kreftfri.

Han hadde utover sommeren gangvansker, det var også mistenkelige funn på lungene. Legene mistenkte først spredning, men avkreftet det raskt.

Utover høsten 2011 og våren 2012 ble han stadig dårligere, og etter hvert kunne han ikke gå. Først i juni 2012 ble det tatt biopsi, bilder ble regransket og diagnosen nevrosarkoidose ble stilt. Det ble startet behandling med steroider, men for sent.

Behandling av saken i forvaltingen og rettssystemet

Mannen meldte saken til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) som erkjente at pleiesvikt var årsaken til kroniske sittesår, men de avslo krav om erstatning for følgene av forsinket diagnose.Etter avslag også i pasientskadenemnda (PSN- klageinstansen) ble det tatt ut søksmål. Etter at det forelå rettsoppnevnt sakkyndig vurdering, ble det inngitt forlik med staten. De erkjente da at forsinkelsen var årsaken til et større skadeomfang, at mannen ble lam og rullestolavhengig og at hele familien måtte flytte til egnet bolig. Han fikk ikke full erstatning og klaget saken til PSN, som økte erstatningen noe, men ikke fullt. Det ble tatt ut søksmål igjen, denne gangen med krav om økte utgifter til pleie og omsorg/behov for assistanse og til boligtilpasning.  Tingretten ga mannen medhold i at erstatningen fra PSN var for lav. Mannen fikk gjennom tingrettens dom en årlig erstatning med kr 100 000 for å kunne kjøpe seg bistand og assistenttjenester og kr 2 300 000 til boligtilpasning. På siste fristdag anket staten dommen. Staten mener nivået er for høyt, og at det strider mot praksis. Saken skal nå behandles i lagmannsretten.

Vår vurdering

Bevisføringen for tingretten var omfattende. Retten var på befaring, vurderte alle bevisene i saken og gjorde en konkret og individuell vurdering. Det er vanskelig å forstå statens argumentasjon da det må gjøres individuelle og skjønnsmessige vurderinger i utmålingssaker. Vi kan ikke se at det er noen prinsipiell grunn til å anke tingrettens dom, og at dette er en god måte å forvalte statens midler på. Vi synes det verste er at skadelidte må trekkes gjennom et system i en årrekke før de får sin rettmessige erstatning.

Janne Larsen

advokat

Saken ble prosedert av advokat Thonas Roander

Les mer på bistandsadvokat

Saken ble prosedert av advokat Thonas Roander
 

Les mer på bistandsadvokat.
 

Saken ble prosedert av advokat Thomas Roander.
 

Les mer på bistandsadvokat.

Saken ble prosedert av advokat Thomas Roander.

Fokuserings- og konsentrasjonsevnen var redusert samt at de slet med nattesøvn. Erstatningssakene knyttet seg til erstatningspostene menerstatning, tap i inntekt, utgifter og tapt hjemmearbeidsevne. De fleste sakene er nå avsluttet, men noen ligger fremdeles til behandling i klageinstansen - Erstatningsnemnda.

Saken ble håndtert av Thomas Roander.

Les mer på bistandsadvokat

Etter ulykken utviklet skadelidte også en alvorlig depresjon som følge av at han ikke fungerte som før – verken sosialt, med familien eller på jobb. Etter maks sykepenger gikk han over på arbeidsavklaringspenger og deretter 100 % uføretrygd. Forsikringsselskapet innhentet spesialisterklæring fra sakkyndig nevrolog, som vurderte at de nevrologiske skadene representerte en medisinsk invaliditetsgrad på 12 %. Sakkyndig vurderte imidlertid at mesteparten av skadelidtes funksjonsnedsettelse og ervervsuførhet skyldtes de psykiske plagene. Nevrologen vurderte at sakkyndig psykiater må utrede hvorvidt de psykiske plagene kan knyttes til hodeskaden. Selskapet nektet imidlertid å utrede dette, og avslo erstatningskravet med begrunnelse at det ikke var rettslig årsakssammenheng  mellom de psykiske plagene og fallskaden. Videre la selskapet til grunn at det ikke var grunnlag for menerstatning, da invaliditetsgraden var mindre enn 15 %. Skadelidte ville naturligvis ikke akseptere dette. Advokatfirmaet sendte prosessvarsel til selskapet, og varslet sak for tingretten og begjæring om rettsoppnevnt psykiater.  Selskapet  tilbød deretter kr 900.000,- i erstatning alternativt  at saken ble utredet av psykiater. Erstatningstilbudet ble ikke akseptert. Utredning fra sakkyndig psykiater konkluderte med årsakssammenheng mellom fallskaden og psykiske plager. Selskapet fremsatte etter dette et nytt erstatningstilbud på kr 1,5 mill. Heller ikke dette ble akseptert. Etter ytterligere forhandlinger ble partene enige om en samlet erstatning på kr 3 mill. + advokatutgifter 

Saken ble prosedert av advokat Thonas Roander

Pasienten har i dag medisinsk invaliditet på 100% og hun vil aldri komme i noen form for arbeid. Hun er pleietrengende hele døgnet og har et stort hjelpeapparat rundt seg. Pasienten v/foresatte er tilkjent trygdebil og familieboligen er delvis ombygget og tilpasset pasientens særlige behov.  

NPE fattet i februar 2023 vedtak om at pasienten skulle få kr 21 millioner i samlet erstatning. Dette er et vesentlig høyere beløp enn hva som har blitt utbetalt i tidligere barneskadesaker, og skyldes for en stor del nedsettelse av kapitaliseringsrenten fra 4 % til henholdsvis 1,5% og 2,5% med virkning fra 01.10.22. kapitaliseringsrenten benyttes for å komme frem til nåverdien av fremtidig tap når erstatning skal fastsettes til en engangssum.

Saken er påklaget til Pasientskadenemnda, idet vi mener at pasienten fortsatt ikke har fått full erstatning for boligombygging og erstatning for fremtidig pleie og omsorg.

Saken blir ført av advokat Espen Seeberg

Les mer på roander.no/fagomrader/pasientskade

Hun ble som følge av medisinen ukritisk, utviklet bivirkninger i form av spilleavhengighet, shoppingmani og hyperseksualitet. Bivirkningene var kjente for helsepersonell, men verken hun eller pårørende fikk informasjon om dette, og forsto heller ikke at hennes spillegalskap og endrede adferd skyldtes medisinene. Legene som behandlet henne stoppet ikke medisineringen da hennes spillmani ble kjent. Hun spilte bort alt hun eide og led store økonomiske, familiære og sosiale tap. Kvinnen meldte saken til Norsk pasientskadeerstatning i 2016, men har måttet kjempe mot staten i sju år for å få erstatning. Saken er en pilotsak, og hun er dessverre kun en av mange som har lidt store tap på grunn av ICD under behandling med dopaminagonister. Nå håper hun at saken hennes kan hjelpe andre i tilsvarende situasjon med å få erstatning, uten å måtte gå rettens vei. Dommen er ikke rettskraftig.

Saken ble prosedert av advokat Janne Larsen.

Les mer på roander.no/fagomrader/pasientskade

I tjesteperioden ble han utsatt for flere svært skremmende og alvorlige situasjoner. Etter avsluttet tjeneste utviklet han over noe tid betydelige psykiske plager. Han fungerte verken sosialt eller arbeidsmessig, og ble etter noen år tilkjent 100 % uføretrygd pga. alvorlig grad av PTSD. Statens Pensjonskasse (SPK) avslo kravet om erstatning etter kompensasjonsordningen med begrunnelse manglende årsakssammenheng. SPK viste til en vurdering fra spesialist i psykiatri, som de ukritisk la til grunn. Avslaget ble påklaget til Erstatningsnemnda med begrunnelse at kravet til årsakssammenheng var tilstrekkelig sannsynliggjort. I klagen ble det vist til en privat innhentet spesialisterklæring fra sakkyndig psykologspesialist. Psykologspesialisten tilbakeviste en rekke av psykiaterens vurderinger og konkluderte med at det var sikker årsakssammenheng mellom skadelidtes PTSD og tjenesten som geværmann. Erstatningsnemnda tok klagen til følge og tilkjente skadelidte maksimal erstatning på 65 X G (folketrygdens grunnbeløp).

Saken ble prosedert av advokat Thomas Roander.

Les mer på https://www.roander.no/fagomrader/kompensasjonssaker

Vi mener denne praksisen er urimelig og i strid med prinsippet om at det skal ytes full erstatning. Fradraget fører til en urettmessig fordel for staten. Forsikringsselskapene har sluttet med denne praksisen, og vi ser ingen grunn til at pasientskadesaker skal behandles annerledes.

Verken Norsk pasientskadeerstatning (NPE) eller Pasientskadenemnda (PSN) erkjente at det var svikt å innvilge henne permisjon. Det ble tatt ut søksmål og inngått forlik i saken i 2018 som ga foreldrene medhold i at selvmordet sannsynligvis ville ha vært unngått hvis hun hadde fått adekvat diagnostikk og behandling i psykiatrien. Saken for lagmannsretten gjaldt krav om erstatning for den psykiske skaden (PTSD) faren ble påført (såkalt tredjemannstap) som følge av at datteren tok selvmord etter behandlingssvikt i helsevesenet. Staten erkjente for lagmannsretten at innvilgelse av permisjon i dette tilfellet var uforsvarlig.

Lagmannsretten kom til at det var forhold rundt dødsfallet som representerte en «særlig belastning» for faren og at det var adekvat årsakssammenheng mellom farens psykiske tilstand og ansvarsgrunnlaget . Tidligere praksis har vært streng og det er kun tilkjent erstatning etter svært strenge rammer (sjokkskader). I Ullevålsdommen HR-2018-2080-A ga Høyesterett signaler om at det var behov for en rettsutvikling og en viss justering og utvidelse av ansvaret, særlig i tilfeller der noen mister et barn etter erstatningsbetinget handling. Denne saken er den første som behandles i rettssystemet etter Ullevålsdommen, og håpet er at den skal bidra til den oppmykning som Høyesterett ga føringer for.

Dommen ble avsagt under dissens – staten anket dommen – Høyesterett har tatt saken inn til behandling.

Saken ble prosedert av advokat Janne Larsen i lagmannsretten.

Les mer på roander.no/fagomrader/pasientskade

Som følge av skaden måtte skadelidte skifte arbeid. Etter forhandlinger aksepterte selskapet det fremsatte kravet på kr. 802.000,-.

Saken reiste spørsmål om årsakssammenheng pga flere tidligere traumer. Etter lange forhandlinger ble partene enige om en samlet erstatning på ca. kr. 1.950.000,-. Oppgjøret var basert på full erstatning for påført inntektstap og 50 % grunnerstatning (fremtidig inntektstap). I tillegg ménerstatning gruppe 1 og div. utgifter (sak nr. 29113).

Dette er brudd som normalt leges raskt og med godt resultat. Klienten utviklet imidlertid alvorlige kroniske ryggsmerter og kom aldri tilbake i arbeid. NAV avslo krav om uføreytelser, da de mente han ikke var ervervsufør. Ansvarlig yrkesskadeforsikringsselskap utbetalte erstatning med samlet kr. 100.000,-. Selskapet la til grunn at ervervsuførheten skyldes andre forhold og at varig medisinsk invaliditetsgrad var under 15 %. Vår klient aksepterte ikke dette og tok ut stevning for Oslo tingrett. Tingretten fant det tilstrekkelig sannsynliggjort at mesteparten av ervervsuførheten og den medisinske invaliditeten skyldes arbeidsulykken og tilkjente han en samlet erstatning på rett i overkant av kr. 2 mill. (sak 27043).

Mannen fikk vedvarende plager i form av smerter i bruddområdet og kneet. Forsikringsselskapet tilkjente kr. 165.000,- for påført tap og avviste krav om ytterligere erstatningsutbetaling med begrunnelse at den skaderelaterte invaliditet var lik 0 %. Søksmål ble tatt ut og saken ble forlikt mellom partene før hovedforhandling med samlet erstatning på over 1 million. (sak nr. 30025)

Fikk umiddelbare og vedvarende plager i form av nakke- og hodesmerter, øresus, nedsatt konsentrasjonsevne og hukommelse. 100 % arbeidsufør. TrygVesta avviste primært kravet om ménerstatning med begrunnelse at den skaderelaterte invaliditet kun var 12 %. Videre anførte selskapet at kun 50% av hans ervervsuførhet skyldtes yrkesskaden. Med dette utgangspunkt fremsatte selskapet et erstatningstilbud pålydende kr. 1.200.000,- inkl. oppgjør under kollektiv ulykkesforsikring. Tilbudet ble ikke akseptert av skadelidte. Etter 4 års intense forhandlinger med selskapet med klagebehandlingen og søksmålsforberedelser, erkjente selskapet til slutt ansvar for 100 % av ervervsuførheten og aksepterte en skaderelatert invaliditet på 20 %. Samlet erstatning inkl. oppgjør under kollektig ulykkesforsikring endte på over kr. 3 mill. (sak 25055)

Saken ble påstevnet til Oslo tingrett. Forut for hovedforhandling forlikte partene saken slik at selskapet utbetalte samlet kr. 1.250.000,- i grunnerstatning og ménerstatning. (sak 26046)

Prolaps i ryggen, betydelig smerteproblematikk. Erstatningsansvar erkjent. Tilkjent en samlet erstatning i overkant av kr. 800.000,-.

Betydelige fysiske og psykiske skader. Spørsmål om avkorting av erstatningen pga forhold på skadelidtsiden og foreldelse. Fullt erstatningsansvar erkjent. Tilkjent ca. 3,5 mill. i erstatning.

Skadelidte pådro seg også omfattende psykiske plager. Etter lange forhandlinger med Gjensidige og sakkyndig utredning , fikk skadelidte aksept på at han mest sannsynlig vil bli 100 % ufør som følge av yrkesskaden. Partene ble enige om en samlet erstatning på i overkant av kr. 3,7 mill. som bl.a. omfattet 100 % grunnerstatning, erstatning for lidt innektstap og ménerstatning i gruppe 3 (35-44 %). Saken ble håndtert av advokat Roander.

Hun utviklet gradvis plager som etter mange år førte til 100 % ervervsmessig uførhet og omfattende plager. Etter mer enn 7 års kamp mot Nav og forsikringsselskapene fikk skadelidte endelig sin erstatning. Saken har versert frem og tilbake i Nav før hun omsider fikk medhold i Trygderetten. Minst 5 forsikringsselskaper har vært involvert i hennes yrkesskadeforsikringssak. Samtlige har nektet erstatningsansvar til tross for at det forelå flere sakkyndige utredninger som konkluderte med årsakssammenheng mellom skadene og kvikksølveksponeringen. Problemstillingene i saken har vært spørsmålet om årsakssammenheng og konstateringstidspunkt. Saken ble tilslutt løst ved at Yrkesskadeforsikringsforeningen fastslo at If var ansvarlig selskap. Etter dette erkjente If erstatningsansvar og erstatning ble utbetalt etter Hovedtariffavtalen. Dette er et godt eksempel på at man ikke skal gi opp til tross for at man opplever at man blir overkjørt av Nav og sterke forsikringsselskap.

Varig medisinsk invaliditetsgrad vurdert til 55 %. Ansvarlig yrkesskadeforsikringselskap var Tryg Forsikring, som utbetalte erstatning for inntektstap for flere år frem til skadelidte fikk et hjerneslag. Etter dette avviste Tryg skadelidtes krav om ytterligere inntektstapserstatning. Selskapet mente at skadelidte ville blitt 100 % ufør uavhengig av yrkessykdommen. Selskapet nektet også å utrede hjerneslagets betydning for ervervsevnen til tross for skadelidtes gjentatte anmodninger. For å komme videre var vi nødt til å ta ut søksmål mot Tryg. I den forbindelse innhentet vi spesialisterklæring fra en kompetent sakkyndig, som vurderte at ervervsuførheten i hovedsak skyldtes melastmaen, og at skadelidte i en situasjon uten yrkessykdommen ville kunne jobbet i minst 60-80 % stilling.

Tryg aksepterte etter dette rettsmekling, hvoretter partene ble enige om en tilleggserstatning på i overkant av kr 2 mill.  Saken hadde da pågått i over 10 år og er et godt eksempel på forsikringsselskapenes uthalingstaktikk.

sak 1967 – advokat Roander

Han var ansatt på Tusenfryd i årene 2004 og 2005 før han sluttet i stillingen og bygget opp eget bilverkverksted. Yrkesskadeforsikring ble tegnet i Tryg da verkstedet åpnet i desember 2006. Skadelidte fikk etter hvert store problemer med hukommelsen og diagnosen toksisk encefalopati ble konstatert av nevrolog på Oslo universitetssykehus i 2010. Skadelidte ble delvis uføretrygdet som følge av dette. Krav om yrkesskadeforsikring ble deretter fremmet mot Tryg, som avslo kravet. Tryg mente at løsemiddelskaden ble konstatert allerede i mars 2006. Klage ble sendt inn til Yrkesskadeforsikringsforeningen. Foreningen anførte at hvis skadelidte ikke var «i arbeid» på konstateringstidspunktet i mars 2006, følger det av yrkesskadeforsikringslovens § 5 tredje ledd at forsikringsgiver for skadelidtes siste arbeidsgiver vil være ansvarlig. Forsikringsgiver for skadelidtes siste arbeidsgiver Tusenfryd var også Tryg, slik at selskapet måtte anses erstatningsansvarlig for løsemiddelskaden. Skadelidte inngikk deretter forlik med Tryg og fikk utbetalt kr 850.000 i skattefri grunnerstatning, Han fikk også dekket sine saksomkostninger.

Saken ble ført av advokat Espen Seeberg

Gutten har fått en alvorlig grad CP og epilepsi. Klarer å kjøre el. rullestol. Velfungerende kognitivt. 100 % avhengig av tilsyn og pleie. Saken påstevnet til Oslo tingrett, som tilkjente gutten en samlet erstatning på ca. kr. 8,5 mill. Forut for hovedforhandling erkjente selskapet ansvar også under passasjerulykkesforsikringen med kr. 500.000, inkl. renter.

(sak 27092)

Staten avslo erstatningsansvar. Påstevnet til tingretten, som konkluderte med fullt erstatningsansvar siden veibommen var satt opp på uoversiktelig sted og var umerket. Anket til lagmannsretten som frifant Statens veivesen.

Oppsøkte lege først 3 mnd. etter ulykken. Sykemeldt og senere ikke tilbake i arbeid. Selskapet avslo erstatningsansvar og mente det ikke forelå årsakssammenheng mellom helsesvikten og ulykken. Påstevnet til tingretten. Fullt medhold etter anke til lagmannsretten. Full erstatning deretter tilkjent etter avtale mellom partene.

Forlikt under hovedforhandling med et ytterligere erstatningsutbetaling på kr. 500.000,-.

Saken løst etter lange forhandlinger med en samlet erstatning på kr. 1.150.000,-.

Nytt tilbud fra selskapet – etter forhandlinger – på kr. 1.175.000,-.

Hun kontaktet deretter advokat. Etter lange forhandlinger, er den samlede erstatningen på kr. 925.000,-.

Lastebilsjåføren utviklet etter hvert angst for å kjøre bil. Han mistet jobben og klarte ikke omskolering til annet yrke. Tre år etter ulykken fikk han diagnostisert PTSD av psykiatrisk sakkyndig, med 40 % medisinsk invaliditet. Saken ble deretter gjort opp mer forsikringsselskapet, utbetalt kr. 2,3 mill. i erstatning, vesentlig for inntektstap, samt fulle saksomkostninger. Prosessfullmektig var advokat Espen Seeberg.

Begrunnelsen vat at det ikke var årsakssammenheng mellom ulykken og skader/økonomisk tap. Advokatfirmaet tok ut stevning for Oslo tingrett. If påsto seg frifunnet. Under rettsmekling ble partene enige om en samlet erstatning på over kr. 1 mill. Denne saken føyer seg inn i rekken over saker som viser at man skal være kritisk til selskapets vurderinger.

Lastebilsjåføren erkjente at han ikke hadde brukt frontspeilet da han satte i gang lastebilen etter å ha stoppet for rødt lys. Han så dermed ikke syklisten som hadde plassert seg foran lastebilen. Lastebilsjåføren anførte at syklisten måtte ta ansvaret for ulykken, da han hadde plassert seg foran lastebilen med viten og vilje.

Lagmannsrettens vurdering

Lagmannsretten vurderte imidlertid at lastebilsjåføren var å laste for at han ikke hadde fulgt tilstrekkelig med i speilene og dermed ikke vært så aktsom som han burde vært. Det ble lagt vekt på at ulykken fant sted i rushtiden i et sterkt trafikkert område. Lastebilsjåføren ble av lagmannsretten dømt til fengselsstraff og forelegg.  Advokat Roander var oppnevnt bistandsadvokat for skadelidte for tingretten og lagmannsretten, og bistår også i erstatningssaken mot lastebilsjåførens forsikringsselskap. (Vår sak 1583).

Skadelidte måtte avbryte elektrikerutdanning og kom forsinket ut i arbeidslivet pga. skaden. Forsikringsselskapet avslo pga. manglende årsakssammenheng og tilkjente ingen erstatning. Advokatfirmaet tok ut søksmål for tingretten med krav om en begrenset erstatning for forsinket inntreden i arbeidslivet. Etter første rettsdag kom det klare signaler fra dommer at saken burde være egnet for mekling. Senere samme dag inngikk partene et utenrettslig forlik hvor skadelidte fikk tilkjent inntektstap for et par år. Saken illustrerer hvordan selskapene drøyer i det lengste med å erkjenne erstatningsansvar.

Vår sak 1809.

Mann, ca 60 år, veltet på MC og pådro seg bruddskader i det ene beinet. Operert. Postoperative komplikasjoner med infeksjon førte til reoperasjoner og til slutt amputasjon på leggen. Smerteproblematikk og betydelig nedsatt funksjon. Ansvarlig forsikringsselskap forsøkte å skyve deler av erstatningsansvaret over på Norsk pasientskadeerstatning, men nådde ikke frem med det. Opprinnelig erstatningstilbud fra selskapet var på ca kr 450.000,- Etter forhandlinger ble erstatningen øket til ca kr 1.550.000,- Selskapet aksepterte til slutt menerstatning i èn invaliditetsgruppe høyere enn hva sakkyndig anbefalte. I tillegg dekket selskapet utgifter til ledsager på ferie og fritidsreiser og utgifter i forbindelse med bytte av bolig.  Skadelidte hadde ikke skaderelatert inntektstap.

Vår sak: 2120 – advokat Thomas Roander

Retten påpekte at det forelå flere uklarheter omkring det faktiske hendelsesforløp under fødselen og at journalen var uklar. Dommen ikke påanket av Staten. Saken er nå under erstatningsutmåling i NPE.

(sak 25015)

lagt inn 10. des. 2015, 20:04 av Thomas Roander   [ oppdatert 10. des. 2015, 20:04 ]

Hun innkom fødeavdelingen om morgenen to uker før termin med vannavgang. I løpet av dagen får hun en modningspille som skulle følges opp med ny modningspille om kvelden. Sykehuset valgte å vente med å gi henne modningspille 2 på kvelden, og hun ble liggende gjennom natten uten særlig fremgang i fødselen. Neste formiddag ble det gitt riestimulerende for å få fremgang i fødselen. Ved 14-tiden viste CTG lite variabilitet. Kl. 16.20 hadde fødselen stoppet opp og på grunn av truende asfyksi (surstoffmangel) ble barnet forløst med keisersnitt. Barnet var slapt og blekt og måtte bagges. Gutten har en betydelig hjerneskade, nedsatt syn og nedsatt psykomotorisk utvikling. Han har fått diagnosen cerebral parese, spastisk tetraplegi. Skaden tilsvarer 100 % varig medisinsk invaliditet med pleie- og hjelpebehov livet ut. Ansvar ble avvist i Norsk pasientskadeerstatning, Pasientskadenemnda og i tingretten begrunnet i at tradisjonelle kriterier for fødselsasfyksi ikke var oppfylt. Saken førte frem i lagmannsretten da retten fant det bevist at det var svikt i fødselsovervåkningen og at det var årsakssammenheng mellom svikt og skade

(sak 00211)

Barnet, født i 2005, hadde alvorlig hjerneskade med cerebral parese og synstap, fikk gjennom forliket økt erstatning med i overkant av kr. 1 mill. Forliket innebærer bl.a. økt erstatning til pleie og omsorg (sosialmedisinske utgifter) og erstatning for ekstrautgifter til boligtilpasning ble tilkjent med samlet kr. 1.650.000,-.

Advokatfirmaet tar til etterretning at dette utenrettslige forliket, i likhet med flere andre tilsvarende rettsforlik, først kommer i stand når det er få dager til hovedforhandling. Pasientskadenemnda og Norsk pasientskadeerstatning burde i større grad vurdert grunnlaget for evt. forlik på et vesentlig tidligere tidspunkt (vår sak 1243).

Retten vektla at mor i perioden hadde hatt inntektstap pga guttens betydeige omsorgsbehov. Videre økte tingretten erstatningen for fremtidig pleie og omsorg fra kr. 125.000 pr. år til kr. 135.000,-. Sistnevnte innebar en økning på ca kr. 750.000,- hensyntatt ny kapitaliseringsrente. Erstatningsposten ekstrautgifter til boligtilpasning ble økt fra 1,2 mill til 1,5 mill. Utgifter til juridisk bistand i forbindelse med klagebehandlingeni Pasientskadenemnda og sakskostnader i forbindelse med saken for tingretten ble tilkjent.

(sak 1177)

Det ble derfor tatt ut søksmål mot Oslo tingrett, hvoretter det ble begjært rettsoppnevnt medisinsk sakkyndig. Den sakkyndige vurderte fødselshjelpen som avvikende fra god medisinsk praksis, og Staten v/Pasientskadenemnda erkjente kort tid før hovedforhandling fullt erstatningsansvar. Saken gikk deretter tilbake til NPE for erstatningsutmåling. Gutten ble i NPE tilkjent en samlet erstatning på ca 8,4 mill. Vedtaket ble påklaget og Pasientskadenemnda stadfestet NPEs utmålingsvedtak. Det ble igjen tatt ut søksmål for tingretten. Denne gang med krav om høyere erstatning. Tingretten økte erstatningen med ca kr. 1,5 mill. Boligerstatning ble satt til samlet kr. 1.500.000,-. og fremtidige pleie og omsorgsutgifter til årlig kr. 135.000,-. Samlet erstatning utgjorde etter dette i underkant av 10 mill.

Familien måtte i overnevnte sak gjennom to runder i rettsapparatet – både i forbindelse med ansvarsvurderingen og erstatningsutmålingen. Saken er et godt eksempel på at man ikke nødvendigvis skal akseptere NPE og Pasientskadenemndas vurderinger og konklusjon

(sak 1177).

God kongnitiv funksjon – aldersadekvat. Kommuniserer ved hjelp av tegn, kommunikasjonsbok, blikktavle og kroppsspråk. Avhengig av døgnkontinuerlig tilsyn og pleie. Svært stort bistandsbehov og nyttiggjøringsevne. Pasientskadenemnda tilkjente erstatning for pleie og omsorg med årlig kr. 160.000,- og erstatning for boligerstatning med kr. 1,5 mill.

(vår sak 21312).

NPE tilkjente først en samlet erstatning på kr 9.5 mill. Saken ble påklaget og Pasientskadenemnda økte erstatningen til kr 11.2 mill. Deretter ble det tatt ut søksmål for tingretten, som tilkjente ytterligere kr 2,3 mill.  Staten v/ Pasientskadenemnda påanket tingrettsdommen til Borgarting lagmannsrett. Et par måneder før ankeforhandlingen trakk imidlertid staten anken sin slik at tingrettens dom ble rettskraftig.

Det prinsipielt viktige med dommen er at gutten fikk erstatning for fremtidige ekstrautgifter til pleie og omsorg med årlig kr 170.000,- hvilket er samsvarende med det høyeste nivået som er tilkjent i en fødselsskadesak. Videre fikk gutten erstatning for boligtilpasning av foreldrenes boliger samt for boligtilpasning i voksen alder. Sistnevnte er prinsipielt viktig, og domstolen ga tydelig uttrykk for at den ikke var enig i Pasientskadenemndas anførsel om at det er det kommunens ansvar å skaffe bolig til alvorlig funksjonshemmede i voksen alder.

I denne saken trakk staten anken etter at den hadde ligget mer enn ett år i lagmannsretten. Det ble ikke gitt noen nærmere begrunnelse for dette.  Den faktiske situasjonen for gutten var uendret, og det hadde ikke kommet inn nye saksopplysninger av betydning. Advokatfirmaet Roander & Co er kritiske til at Pasientskadenemnda opptrer på denne måten og påfører familier som fra før er i en vanskelig situasjon ytterligere belastninger. I tillegg stiller vi spørsmål ved Pasientskadenemndas måte  å forvalte over statens ressurser.

Tingretten la til grunn at mor burde ha vært forløst med planlagt keisersnitt, evt. under fødsel og at nerveskaden da ville ha vært unngått. Retten påpekete svikt i behandlingen på flere områder, og barnet fikk rett til erstatning. Etter seier i tingretten 08.07.19 anket staten dommen, men lagmannsretten stadfestet tingrettens dom. Etter seks års kamp mot systemet er saken rettskraftig, og barnet vil nå endelig få erstatning.

Lagmannsretten fant at kravet til bevis for svikt under forløsning av skuldrene var oppfylt. Da operasjonsbeskrivelsen var mangelfull, fant lagmannsretten at den bevistvil dette medførte måtte gå utover behandlingsstedet/den som har journalføringsplikten. Dommen ble avsagt med dissens.

Janne Larsen
Advokat/partner

Klokken 04.10 slår sykepleierne alarm. Irene hyperventilerer i panikk da Sofia forløses i all hast.  Etter fødselen tror foreldrene at dramaet er over. Men noe skurrer.

Vannet går

30. januar 2017. Vannet til Irene går ved lunsjtid. Alt er gjort i stand for fødsel. Barnesengen står ferdig montert. Bagen som skal være med til sykehuset er ferdig pakket. Nyinnkjøpte rundstykker ligger klare i fryseren.

Les hele artikelen her

I forbindelse med MR-undersøkelser påviste man en svulst lokalisert utenfor ryggmargen. Skadelidte fikk beskjed om at svulsten måtte operativt fjernes og aksepterte dette. Under operasjonen fant man ingen svulst. Opererende leger besluttet da å åpne ryggmargen for å se om svulsten kunne være lokalisert der. Heller ikke der fant man noen svulst, men derimot en fistel (et væskefylt hulrom/kanal). Etter operasjonen våknet pasienten med alvorlige lammelser, sensibilitetstap og tap av leddsans. Tingretten konkluderte med at pasienten hadde fått mangelfull informasjon om inngrepets art og komplikasjonsrisiko, og at hun ikke ville samtykket til operasjon i ryggmargen hvis hun preoperativt hadde fått tilfredsstillende informasjon. Staten v/Pasientskadenemnda anket til lagmannsretten, som stadfestet tingrettens dom (dissens). Saken er tilbakeført NPE for erstatningsutmåling. (sak 29024).

I forbindelse med klagebehandlingen innhentet PSN ytterligere en spesialisterklæring. Til tross for at denne la til grunn at det forelå en forsinket diagnostisering og behandling, avslo PSN erstatningskravet. Skadelidte kunne ikke akseptere dette og påstevnet saken for tingretten. I forbindelse med saken for tingretten ble det rettsoppnevnt psykiatrisk sakkyndighet, som konkluderte med at det forelå forsinkelser og mangelfull oppfølging. Tingretten konkluderte med at det forelå forsinket og mangelfull oppfølging av Tourettes syndrom og tvangstanker. Saken er anket inn av Staten til lagmannsretten. Lagmannsretten stadfestet under dissens tingrettens dom. Saken anket forgjeves til Høyesterett, som ikke fant grunnlag for å henvise saken til behandling. Saken er tilbakeført til NPE for erstatningsutmåling.

(Sak 28111)

Betydelig redusert funksjon, spesielt i armer. Skadelidte ble tilkjent erstatning på samlet kr. 843.000,- fordelt på erstatningspostene utgifter, boligtilpassing, tap av evne til å utføre arbeider i hjemmet og menerstatning. Pasientskadenemda tilkjente ikke kvinnen erstatning for inntektstap. Søksmål ble anlagt for tingretten, som tilkjente kvinnen ytterligere 1 mill. i erstatning fordelt på erstatningspostene inntektstap, menerstatning og utgifter. Samlet erstatning utgjorde kr. 1.843.000,- (Sak 28070)

NPE omgjorde vedtaket etter klage. NPE satte deretter bort erstatningsutmålingen til et eksternt advokatfirma, som fremsatte samlet erstatningstilbud med ca. kr. 1 mill. Dette ble ikke akseptert, og saken påklaget. Før saken ble oversendt Pasientskadenemnda ble partene enige om en samlet erstatning på kr. 3.075.000,-. (sak 25035)

Det ble tatt ut stevning for tingretten med anførsel om at CTG-kurven var avvikende, og at dette kombinert med at mor kjente lite liv, burde ført til tidligere forløsning med keisersnitt. Rettsoppnevnt fødselslege var enig i dette og rettsoppnevnt barnelege mente det var årsakssammenheng mellom den forsinkede forløsningen og barnets hjerneskade. Fullt medhold i Oslo tingrett i juni 2012. Staten anket til lagmannsretten, men erkjente fullt erstatningsansvar kort tid før ankeforhandling. Sak nr. 13911

Videre var det spørsmål om bruken av ristimulerende medikamenter var adekvat og om mors utrykkelige ønske om keisersnitt burde vært tatt til følge. NPE/PSN avslo kravet med begrunnelse at fødselshjelpen var adekvat utført og at det ikke forelå noen fødselsskade. Tingretten konkluderte med det samme. For lagmannsretten avga 6 medisinske sakkyndige forklaring hvorav vi stilte med 3 privatengasjerte sakkyndige. Lagmannsretten la størst vekt på våre sakkyndige og konkluderte med at fødselshjelpen ikke hadde vært i samsvar med den man kunne forvente ved et stort norskt universitetssykehus i 2004. Tolkningen av CGT/STAN og bruken av riestimulerende var ikke adekvat. Partene arbeider for tiden med erstatningsutmålingen (sak 25079).
Innleggsnavigasjon

I forbindelse med saken for tingretten, oppnevnte retten sakkyndig fødselshjelper, som konkluderte med at barnet burde blitt forløst tidligere pga. avvikende CTG utvikling. Fødselshjelpen ble ikke vurdert som adekvat. Staten v/PSN erkjente erstatningsansvar noen få dager før saken var berammet i tingretten

(sak nr. 26083)

Saken påstevnet til tingretten med krav om ansvar for hele skaden. Medhold i fullt ansvar for hele skaden etter ny rettsoppnevnt sakkyndig vurdering. Erstatningsutmåling pågår (sak nr. 24012).

20 % skadeansvar fastsatt av Pasientskadenemnda. Påstevnet til tingretten. Krav om ansvar for hele skaden. Medhold i ansvar for hele skaden etter nye medisinske vurderinger fra rettsoppnevnt sakkyndig. Erstatningsutmåling pågår (sak nr. 27019).

Tvist om ansvaret for skaden mellom sykehuset og NPE som etter hvert erkjente ansvar. 70 % medisinsk invaliditet. Erstatning hittil samlet med ca. kr. 5,9 mill. Utmålingen påklaget til Pasientskadenemnda. (sak 10048)

100 % medisinsk invalid. Avhengig av tilsyn og pleie 24 t i døgnet. Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda tilkjente erstatning for ekstrautgifter til tilsyn og pleie med årlig kr. 100.000,- frem til 18 års alder. Deretter kr. 40.000,-. Videre ble det tilkjent erstatning for ekstrautgifter til bil/transport med kr. 200.000,-. Erstatningspostene tilsyn/pleie og bil/transport påstevnet til Oslo tingrett, som i dom økte erstatningen for tilsyn/pleie til årlig kr. 110.000,- frem til 18 år og deretter kr. 70.000,-. Ekstrautgifter til bil/transport ble tilkjent med kr. 300.000,-. (sak 22053)

Følgende av dette medførte at pike (4) i dag er 100 % medisinsk invalid. Tingretten avgjorde ansvarsspørsmålet.

Les mer i Dagsavisen.no

Hadde Øystein Skogrand fått skikkelig medisinsk behandling, ville han fungert som advokat i dag, sier advokat Steinar Winther Christensen.

Han mener psykiater Michael Setsaas ukritisk skrev ut beroligende medikamenter til Skogrand.

Skogrand saksøker Setsaas for 9,4 millioner kroner, pluss saksomkostninger, for tap av inntekt som følge av at han ble fradømt bevillingen. Partene møttes i Oslo tingrett i går, og de presenterte hver sin tolkning av virkeligheten.

Øystein Skogrands advokat Steinar Winther Christensen hevder

Les mer i Adressa

Det ble tatt CT samme kveld, og dagen etter ble det besluttet å ta en spinalpunksjon for å utelukke hjernehinneblødning (undersøkelse av spinalvæske ved at en nål stikkes inn gjennom korsryggen til spinalvæskerommet, hvor det tappes ut væske som analyseres). Det ble gjort to forsøk, som begge var mislykket. Skadelidte fikk påvist nerveskade etter punksjonen, men det var uenighet om det var det første stikk (som ikke var journalført) eller andre stikket (som var journalført) som påførte ham skaden. Lagmannsretten fant ikke grunn til å ta stilling til dette, da de uansett kom til at vilkårene for å få erstatning etter rimelighetsregelen i pasientskadelovens § 2 tredje ledd var oppfylt. Dommen er rettskraftig. Ligger nå hos Norsk pasientskadeerstatning for utmåling av erstatningens størrelse. (Sak 26912)

Transplantasjonen var vellykket og mannen er kreftfri. Da ha våknet fra narkosen hadde han mistet synet. Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda la til grunn at det ikke forelå svikt i behandlingen, og at risiko for skade måtte aksepteres fordi behandlingen var livreddende. Tingretten omgjorde Pasientskadenemndas vedtak og fant at det var svikt i anestesien, og at manglende surstoff til synsnerven var sannsynlig årsak til skaden. Tingretten fant også at risiko for skade var utenfor det som en pasient må akseptere, og vektla særlig risiko for skade ikke lå i risikoens retning. Dommen er rettskraftig. Norsk pasintskadeerstatning har gitt mannen ménerstatning og erstatning for påført og fremtidig tap i inntekt. (sak nr. 1028)

Behandlingsskaden utgjorde isolert 20% varig medisinsk invaliditet. NPE la til grunn at hans kreftsykdom var uhelbredelig og at han ville leve i maksimalt 5 år. Han ble derfor i april 2014 tilkjent terminerstatning for en 5-års periode. Advokatfirmaet påklaget vedtaket til Pasientskadenemnda. Nemnda erkjent i klageomgangen at kreftsykdommen var i retur og at han sannsynligvis ville overleve. Grunnlaget for terminerstatning falt dermed bort og skadelidte fikk utmålt tilleggserstatning beregnet frem til statistisk levealder + dekket sine saksomkostninger.

Vår sak 1382 – advokat Seeberg

Ekspertene svarer

Jeg tror det er flere årsaker til at pasienter får økt erstatning i domstolene. Saksutredningen i domstolene er grundigere, mer konkret og saksøker forklarer seg. NPE skal utrede sakene aktivt, men saksbehandler jobber ofte under tidspress, og utredningen blir begrenset. Den sakkyndige i NPE undersøker ikke pasienten, og mange bistås ikke av advokat. Selv hadde jeg fem utmålingssaker for domstolene i 2016, og alle fikk høyere erstatning. Jeg tror det er store mørketall og mange som ikke får den erstatning de har krav på. De færreste makter eller har økonomi til å bringe saken inn for domstolene.

Advokat Thomas Roander Partner og daglig leder, Advokatfirmaet Roander & Co

Kvinnen hadde påvist Bechterevs sykdom og ble fulgt opp av privat praktiserende revmatolog fra 2002-2009.
Tidlig på 2000 tallet kom nye medisiner (biologisk medisin) som viste seg å ha svært god effekt for å hindre utvikling av sykdommen. Spørsmålet  for retten var om hun hadde fått tilbud om behandling med biologisk medisin, og om eventuell informasjon om fordeler og ulemper var gitt.

Retten måtte også hypotetisk ta stilling til om hun ville valgt behandlingen, dersom riktig informasjon hadde vært gitt.
Pasienten kunne ikke huske å ha fått tilbud eller informasjon om behandlingen, mens legen mente hun hadde fått informasjon, men takket nei.
Lagmannsretten la verken vekt på hva behandlende lege uttalte eller det pasienten fortalte etter at tvisten var et faktum. Det ble lagt til grunn at behandlingen var viktig, og at informasjonen som eventuelt ble gitt skulle ha vært nedtegnet i journalen.

Det burde også ha vært nedtegnet om hun hadde takket nei til behandlingen.

Lagmannsretten fant at journalføringen var mangelfull,  og at den bevistvil den ufullstendige journalen etterlot, måtte gå utover staten.
Lagmannsretten fant det sannsynlig at kvinnen ville ha samtykket til behandlingen med relevant informasjon fra legen.

Vår sak 1354 – Advokat Janne Larsen

På Austmarka utenfor Kongsvinger bor Kenneth Nerby (48) i et rødt hus langs veien.
Fra stuevinduet har han utsikt over et vann, og bak huset ligger skogen. Annenhver uke har Kenneth datteren Elida (7) hos seg. På nyåret skal de få en liten valp. At Kenneth er her i dag er ingen selvfølge. De siste 25 årene har han i praksis vært narkoman. Pillene har han ikke kjøpt ulovlig på gata, men fått skrevet ut av leger.

Les hele saken på tv2

Døde av kreft

Det hele begynte for 25 år siden. Kenneth bodde i Svelvik og fullførte musikklinja i Tønsberg før han dro i militæret. Etter militæret begynte han å jobbe på sykehjemmet i Svelvik. Han hadde en drøm om å bli sykepleier.

Kenneth er 22 år gammel da begge foreldrene dør av kreft i løpet av kort tid. Nesten samtidig dør bestefaren hans i en trafikkulykke. Forholdet til samboeren tar slutt.
Det blir veldig mange traumatiske hendelser på en gang, og Kenneth drar til legen. Han er fortvilet, sliter, og føler seg deprimert.
– Legen sa at jeg var så resurssterk og at jeg kom meg over dette. Så skrev han ut den første resepten på valium og rohypnol, klappet meg på ryggen og sendte meg hjem, sier han.

Det ble begynnelsen. I årene som fulgte ble det skrevet ut flere og flere medisiner. Han fortsatte å arbeide i flere år og klarte å holde hodet over vann, takket være medisiner som gjorde at han slapp å kjenne på de vonde følelsen.

– Når du har det så jævlig som jeg hadde det på det tidspunktet er det jo meningen at du skal ligge og grine og reagere, men når du tar de tablettene blir alle vonde følelser borte. Alt blir bra, sier han.

Til tider var han helt neddopet.

– Jeg levde som Johnny Cash, jeg hadde masse ritalin og stesolid under madrassen, og tok en neve og sto opp om morgenen. Til tider var jeg helt bedøvet. Jeg ville ikke brydd meg om det så smalt ned en atombombe rett utenfor vinduet mitt, sier han.

Avhengig

Kenneth tok mange forskjellige medisiner samtidig. Totalt fikk han utskrevet flere hundre tusen piller.

– Jeg pratet vanlig, virker oppegående nok, og har alltid hatt et tak over hodet. Det ville vært annerledes om jeg kom rett fra «Plata», men jeg var avhengig av medisiner, sier han.

Allerede i 1995 fikk han diagnosen benzodiazepin-avhengig. Likevel var det ingen som sa stopp. Ikke før hans daværende samboer for rundt fem år siden forsto at medisindosene var for store. Det ble snakk om å trappe ned, og Kenneth innså i et klart øyeblikk at det han holdt på med var galskap.

– Jeg dro på avrusing, og har vært innlagt på psykiatrisk sykehus flere ganger. I dag går jeg kun på små doser medisiner, i tilegg til at jeg har noe jeg kan ta om angsten blir for ille, sier han.

Elling

På stuebordet hans ligger boken om Elling av Ingvar Ambjørnsen.

Kenneth har lest den igjen og igjen. Han kjenner seg igjen.

Det er særlig en scene han trekker fram, der Elling og Kjell Bjarne skal ut for å ta toget.

De skal fra Branæs til Oslo, og de skal ha billetter. Mannen i kassa sier det koster 130 kroner, og da blir Elling sjokkert. «130 kroner?» sier Elling. «Da mor og jeg tok toget til Larvik kostet det bare 25», hvorpå konduktøren svarer at det må ha vært minst 30 år siden. «Ja, det er 30 år siden», svarer Elling.

– Jeg har gått glipp av så mye, det er ikke lenge siden jeg sendte min første e-post, for eksempel. Så og si hele mitt voksne liv har forsvunnet i en tåke. Jeg har verdens flotteste 7 år gamle datter, men jeg husker knapt at hun ble født, sier Kenneth.

Sakte, men sikkert, er Kenneth på vei tilbake til en mer normal hverdag. I dag er han uføretrygdet.
Han sliter med korttidshukommelsen og får stadig ukontrollerte skjelvinger.

– Jeg har jo levd i 25 år i en verden der alle problemer blir medisinert bort. Da er det klart at selv liten motgang føles som at hele taket faller i hodet på meg, sier han.

Erstatning

Da Kenneth følte han hadde noenlunde kontroll over livssituasjonen sin, ønsket han å finne ut av hva som egentlig hadde skjedd.

Han dro ned på apoteket og ba om medisinlistene sine.

– Bunken med papirer var tjukk som et statsbudsjett. Da fikk jeg fullstendig sjokk, og det gjorde alle rundt meg og, sier han.

Det viste seg at legen hans i perioder ikke hadde lisens til å skrive ut mange av pillene han fikk, fordi han ble fratatt lisensen som følge av eget pillemisbruk.

For fem år siden søkte Kenneth om erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Han fikk avslag, og klagde til Pasientskadenemnda. Der fikk han også avslag.

Den sakkyndige legen nemnda hadde brukt mente det ikke var mulig å bevise en sammenheng mellom Kenneths helseproblemer og medisinbruken.

Dette var en konklusjon han ikke kunne la stå. Mens han stadig kjempet seg tilbake til livet begynte dermed en ny kamp – kampen mot staten – for anerkjennelse og økonomisk kompensasjon.

– Behandlingstiden hos både NPE og Pasientskadenemnda var lang, rundt to år, og hvert avslag var et trøkk i trynet, sier han.

Kenneth tok kontakt med advokat Janne Larsen, som har spesialisert seg på denne typen saker.

– Kul umulig

Dokumentene til saken hans er oppe i 3000 sider. Saken mot Pasientskadenemnda er berammet i Glåmdalen tingrett 12. desember.

– De vil vel sikkert at folk skal gi opp, og det er nok mange som gjør det på veien. For det er omtrent kul umulig. Og det bør ikke være så vanskelig når man søker om noe fordi man er utsatt for urett. Og at det hele tar mange år, det er bare helt utrolig, sier han.
Retten oppnevnte to sakkyndige som begge har kommet med sin vurdering av saken.
Begge slår fast at Kenneth har fått livet ødelagt av feilbehandling.

– Jeg føler jeg har en god sak, sier han, og legger til at han også ønsker å få fram saken sin for å hjelpe andre.

– For høy terskel
 

ADVOKAT: Janne Larsen er advokat i advokatfirmet Roander & Co i Oslo. Foto: Margrethe Håland Solheim / TV 2
 

Advokat Janne Larsen jobber mye med pasientskadesaker, og er blant annet advokat for Kenneth.

Hun ønsker ikke å kommentere denne konkrete saken fordi den enda ikke er behandlet i retten, men sier på generelt grunnlag at det i enkelte tilfeller er for vanskelig å få tilkjent erstatning.

– Da denne ordningen kom var det tydelig at det skulle være lav terskel for å få erstatning. For enkelte går saken lett gjennom systemet, men for andre oppleves det som en kamp, sier hun, og legger til at hun tror det er store mørketall blant dem som ikke orker å ta kampen.

– Vil teste jussen

Anita Bergh Ankarstrand leder rettssaksavdelingen i Pasientskadenemnda. Hun understreker at de ikke er ute etter å vinne for enhver pris.

– Vi er ikke ute etter å vinne saker. Det vi er opptatt av er hvordan disse sakene vurderes medisinsk og juridisk, for dommene har betydning for senere saker. Det kan være saker der det er uklar jus og praksis, og da er det viktig for oss å få avklaringen slik at vi vurderer de kommende sakene på en riktig måte, sier Ankarstrand til TV 2.

Hun understreker likevel at hun ser den belastningen det må være å stå midt i en rettssak.

– Å være hovedpersonen i en rettssak kan nok virke belastende, sier hun.

Av de 29 sakene Pasientskadenemnda tapte i retten i 2016, anket de 16.

– Vi anker når vi føler jussen blir helt feil. Det er faglige vurderinger. Dersom det mangler sakkyndigrapporter eller annet bestiller vi dette, sier hun.

Psykisk sykdom

Kenneth tror det er ekstra vanskelig å nå fram med saker som handler om psykisk helse. Dette er advokaten hans enig i.
– Min vurdering er at det ofte er en lengre vei å gå for de med psykiske skader, både fordi de er sykere slik at en rettsprosess kan være for krevende og fordi årsakssammenhenger kan være mer omstridt, sier Larsen.

Ankarstrand fra Pasientskadenemnda er enig i at det i flere tilfeller er forskjell på saker som handler om fysiske og psykiske skader.

– Det som kan være spesielt med saker innen psykisk helsevern er at det ofte handler om behandling over mange år, 20 år eller 30 år eller mer. Sakene blir ofte veldig omfattende, sier hun.

Kenneth er likevel ikke redd for å møte staten i retten.

– Med det jeg vet i dag tenker jeg at jeg har en god sak. Det skal bli en sann fryd, sier han.

Dette betyr i praksis at pasienten skal stilles økonomisk som om skaden ikke hadde skjedd. Pasienten har krav på å få dekket skaderelaterte utgifter, inntektstap, menerstatning og tapt hjemmearbeidsevne. Det er viktig å være klar over at NPE dekker utgifter til advokat under erstatningsutmålingen. Erstatningsrett og erstatningsberegninger er ofte kompliserte, og vår erfaring er at den endelige erstatningen blir høyere når pasienten bistås av advokat. Vi anbefaler derfor at man benytter seg av advokat med spisskompetanse på området. Mange pasienter er misfornøyde med den erstatningen de får i forvaltningen. En del av disse velger å forfølge sakene rettslig, og mange får høyere erstatning. Hovedårsaken til dette er nok at utredningen i domstolene er mer konkret og grundigere enn i forvaltningen. Fredrik Iversen fikk en alvorlig hjerneskade med cerebral parese etter fødselsskade. Hans erstatningskrav ble først avslått av NPE, men etter klagebehandling erkjente Pasientskadenemnda erstatningsansvar.

Fredrik ble etter dette tilkjent erstatning fra NPE og Pasientskadenemnda. Foreldrene mente at den tilkjente erstatningen var for lav og ikke fullt ut dekket Fredriks omfattende ekstrabehov. De valgte derfor å forfølge saken rettslig. I dommen fra tingretten ble Fredrik tilkjent tilleggserstatning med nesten 2,5 mill. kroner utover det han allerede hadde blitt tilkjent i forvaltningen – altså en betydelig økt erstatning. Fredriks historie er en av mange hvor pasienten har nådd frem med sitt krav om økt erstatning i domstolene. Trolig er det mange pasienter som av ulike årsaker unnlater å forfølge sakene sine, og dermed ikke får den erstatningen de rettmessig har krav på.

Roander_Pasientsikkerhet-artikel

NPE mente, til tross for mangelfulle journaler, at skulderoperasjonen var nødvendig og at denne ble korrekt utført.

Påklaget

Vedtaket ble påklaget til Pasientskadenemnda. Fra vår side ble det anført at bevistvilen knyttet til behovet for operasjon og om denne ble korrekt utført, måtte gå i favør av pasienten da journalene var mangelfulle.

Blant annet ble det i klagen vist til Høyesteretts uttalelser (Rt. 1989 side 674) om at sykehuset er nærmest til å sikre bevis gjennom journalføringen, og at bevistvilen må gå i favør av pasienten ved manglende journalføring.

Pasientskadenemnda tok klagen til følge, og la til grunn at journalføringen både forut for og under operasjonen var mangelfull. Tvilen som forelå om hvorvidt det var grunnlag for operasjonen og om operasjonen ble korrekt utført, ble av Pasientskadenemnda lagt til grunn å måtte gå i favør av pasienten.»

(Vår sak 1867 – advokat Kjønniksen)

Mannen oppsøkte lege i 1994 etter å ha mistet begge sine foreldre med kort mellomrom. Han fikk foreskrevet Rohyponol for sin sorgreaksjon. Dette ble starten på et mer enn 20 års misbruk med ulike benzodiazepiner. Medikamentene ble foreskrevet av flere leger etter tur, over lang tid og i doser langt utover det anbefalte, uten at det ble gjort adekvate nedtrappingsforsøk. Den ene legen hadde ikke forskrivningsrett, men forskrev likevel medikamenter over flere år. Til tross for at dette var kjent for legekontoret og det lokale apoteket, ble forskrivningen ikke stoppet.

Retten fant det sterkt kritikkverdig at medikamentene ble forskrevet primært, da psykologhjelp ville ha vært riktig behandling. Staten v/pasientskadenemnda hevdet at rusmisbruket var selvpåført, men ble ikke hørt.

Avhengigheten har ført til begrensede muligheter til utdanning, yrkes- og familieliv. Mannen ble uføretrygdet i 2017 og har lidt et betydelig tap. Selv er han klar på at det er tapet av livskvalitet som er det tyngste, og håper han nå endelig kan se fremover. Han er veldig lettet og glad over dommens resultat som han håper vil få betydning for andre som kjemper den samme kampen.

Vår sak 1839

Mann 64 år gjennomgikk i 2006-2007 operative inngrep mot snorking. Eurosleep/Stensby sykehus hadde i sin markedsføring på sine hjemmesider reklamert for at det forelå en ny, smertefri og bivirkningsfri metode som ville gjøre han snorkefri, og på dette grunnlag lot mannen seg operere. Han hadde tidligere ved to anledninger avstått fra kirurgi på grunn av informasjon om risiko. Grunnlaget for operasjon var såkalt sosial snorking. Han hadde selv ingen medisinske plager, men hans kone klarte ikke å sove på samme rom.

Retten viste til at Pasientskadenemnda har lagt til grunn at informasjonsplikten er skjerpet når formålet med behandling er sosialt, og ikke medisinsk. Retten la til grunn at informasjon om komplikasjonsrisiko ikke var gitt da journalen var taus, og det ikke forelå annen dokumentasjon som tilsa at mannen hadde fått informasjon. Det ble lagt til grunn av opplysningene fra hjemmesidene var misvisende, og at det dermed ikke forelå noe gyldig samtykke til inngrepet.

Etter inngrepet har mannen fått en forverring av søvnapne (antall pustestans under søvn), er avhengig av bruk av pustemaskin og sliter med hodepine, tretthet og manglende energi.

Vår sak 1319

En småbarnsfar, som aldri tidligere hadde vært syk, tok kontakt med lege på grunn av vannlatingsbesvær, smerter og gangvansker i 2011. Utredning påviste testikkelkreft.

Til tross for effekt av kreftbehandlingen, hadde han økende gangvansker. Problemene ble satt i sammenheng med kreftsykdommen. I en kort periode fikk han steroider, med god effekt på gangfunksjonen, men behandlingen ble stoppet. Noen måneder senere hadde han lammelse i en arm og i begge bena. Han er i dag avhengig av elektrisk rullestol.

Først et år senere ble det tatt biopsi som viste sarkoidose (autoinflammatorisk multisystemisk sykdom) som forklarte lammelsene. Han ble da satt på steroider igjen, men det var da for sent.

Men, sykehistorien stopper ikke der.

På grunn av redusert fysisk aktivitet fikk han blodpropp til lungene, og ble innlagt sykehus.

Under oppholdet pådro han seg et liggesår som ikke ville gro. Sykehuset erkjente at liggesåret burde og kunne ha vært avverget. Liggesåret har ført til behov for livsvarig sitteregime, dvs at han kun kan sitte i rullestol i begrenset tid, før han må avlaste og ligge på magen.

For en ung aktiv mann, med aktive barn ble livet i løpet av kort tid snudd opp ned. Han har blitt frisk fra sin kreftsykdom, men er 100 % medisinsk invalid og 100 % ervervsufør som følge av forsinket og feil behandling i helsevesenet.

Skaden ble meldt til Norsk pasientskadeerstatning i 2012, men avslått. Pasientskadenemnda stadfestet avslaget og det ble tatt ut søksmål. Kort tid før saken skulle behandles i retten erkjente staten v/Pasientskadenemnda ansvar for det meste av skaden, og saken ble forlikt.

Mannen har fått erstattet sitt inntektstap fullt ut, og det er enighet om menerstatningen, men han kjemper fortsatt, fem år etter skaden, for å få full erstatning for boligtilpasning og pleie- og omsorg.

Vår sak 1627

Etter operasjonen fikk hun uttalte smerteplager og svært nedsatt funksjon. Hun falt ut av arbeid og fikk innvilget uføretrygd fra Nav. I saken for tingretten anførte vi at oppfølgingen etter operasjonen ikke var i samsvar med god medisinsk praksis, og at hennes massive plager kunne forklares av dette. I utgangspunktet hadde vi ikke støtte fra rettsoppnevnt sakkyndig, men gjennom bevisførselen og ytterligere medisinsk vitneførsel, klarte vi å snu bevissituasjonen. Etter vel to dager i retten, etter avsluttet bevisførsel, erkjente staten fullt erstatningsansvar og aksepterte å dekke alle sakens omkostninger. Det ble deretter utarbeidet et rettsforlik og tingretten hevet saken uten at det var nødvendig å skrive dom. Denne saken er et godt eksempel på at saksutredningen i Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda ofte ikke er god nok. Saken ble prosedert av advokat Roander

Vår sak 1859.

Etter overføring til norsk sykehus, seponerte man behandlingen med blodproppforebyggende. Pasienten døde mindre enn to døgn senere av en massiv blodpropp. Verken Norsk pasientskadeerstatning eller Pasientskadenemnda erkjente erstatningsansvar, og fastholdt at behandlingen ved sykehuset i Norge var i tråd med god medisinsk praksis.

Søksmål i tingretten

Vi tok ut søksmål for tingretten og begjærte rettsoppnevnt sakkyndig spesialist i blodsykdommer. I tillegg førte vi som privat sakkyndig spesialist i hjertesykdommer og indremedisin. Rettsoppnevnt sakkyndig og det private sakkyndige vitnet vurderte at behandlingen ved sykehuset ikke var adekvat og at dødsfallet kunne vært unngått ved korrekt behandling. Staten v/Pasientskadenemnda forholdt seg ikke til dette, men utelukkende til sine ortopediske sakkyndige vitner som mente at dødsfallet uansett ikke kunne vært unngått.

Tingretten var klar på at saken reiste spørsmål av indremedisinsk karakter, og dermed at spesialister i indremedisin var best kvalifiserte til å vurdere de medisinfaglige spørsmål saken reiste. Tingretten kom deretter til at seponeringen av blodproppforebyggende behandling ikke var i samsvar med god medisinsk praksis og videre at dødsfallet mest sannsynlig kunne vært unngått dersom behandlingen med blodproppsforebyggende hadde vært videreført. Fullt medhold i tingretten og staten dømt til å betale sakens omkostninger. Dommen er rettskraftig. Saken ble prosedert av advokat Roander.

Vår sak 1900.

Saken gjaldt en mann, som i en alder av 26 år gjennomgikk inngrep for sure oppstøt. Han var betydelig plaget av dette før inngrepet, og var sykmeldt fra et tungt fysisk arbeid.

Han ble forespeilet å bli helt frisk og være tilbake i arbeid etter 4-6 uker. Etter inngrepet utviklet han en betydelig smertetilstand, nevropatiske smerter som ble vurdert å utgjøre cirka 40-50 % varig medisinsk invaliditet. Mannen falt etter hvert ut av arbeidslivet, og ble 100 % uføretrygdet. Det var ikke andre årsaker til hans ervervsuførhet.

Saken førte ikke frem. Lagmannsretten mente han ikke fylte vilkår for særlig stor eller uventet skade, og vektla at han hadde betydelige plager på forhånd (inngangsinvaliditet) og derfor var risiko for skaden han ble utsatt for vurdert å være innenfor det han måtte akseptere. Saken ble ikke anket til HR.

Min vurdering -  ved å sammenligne lagmannsrettens dom av 18.05.18 kan det se ut som grensen mellom medhold og tap er hårfin. Forskjellen i disse to sakene er rettens vurdering av situasjonen før skade. Store skader som fører til tap av ervervsevnen i ung alder, etter relativt beskjedne inngrep, bør etter min vurdering ikke være en risiko pasienten skal akseptere og bære selv.

Borgarting lagmannsretts dom av 30.08.18

Saken gjaldt en kvinne 26 år som under behandling av ryggsmerter i 1999 fikk medikamentet Somadril. Det var kjent at medikamentet hadde en sterk avhengighetsskapende og vanedannende effekt. Hun utviklet avhengighet og etter hvert misbruk av Somadril og andre rusmidler, også illegale rusmidler. Hun forfalsket resepter og drev omfattende «legeshopping» for å få tak i mer Somadril, og ble domfelt for dette. i denne perioden mistet hun sin jobb og familie.  Hun fikk etter hvert påvist en hjerneskade og falt helt ut av arbeidslivet.

Hun fikk medhold av lagmannsretten i at avhengighet var en sykdom/skade i seg selv og at det ikke var holdepunkter for at hun hadde noen misbrukslidelse før hun første gang fikk medikamentet av fastlegen. Lagmannsretten kom til at forskrivningen av Somadril fra 2000 ikke var i tråd med god praksis og mente årsakssammenhengen mellom svikten og hennes rusavhengighet var klar. Det var forskrivningen av Somadril over for lang tid som gjorde at hun utviklet avhengighet. Det var ikke holdepunkter for arbeidsudyktighet av andre årsaker. Lagmannsretten skriver:… «det var nettopp den legeskapte avhengigheten som var starten på og forutsetningen for den videre utviklingen av hennes misbruk, som stadig ble mer omfattende og til slutt medførte hjerneskaden.» Lagmannsretten var ikke enig i statens anførsel om at skaden ikke var påregnelig. «Når rusavhengighet først var skapt som følge av inadekvat forskrivning, er det etter lagmannsrettens syn ikke upåregnelig at avhengigheten førte Lindgren ut i et stadig eskalerende misbruk der hun først førte legen bak lyset for å få utskrevet resepter og deretter også begynte med andre rusmidler. Dette er en del av den påregnelige misbrukeradferden som var skapt av den inadekvate Somadrilforskrivningen.» Lagmannsretten la til grunn at det var  årsaksammenheng mellom avhengighet og hennes hjerneorganisk skade og at staten har ansvar for 100 % av hennes ervervstap. Staten har ikke opplyst om saken ankes.

Min kommentar: Gledelig og riktig dom. Saken verserte i systemet i 8,5 år som førte til betydelig bruk av ressurser og kostnader.

Staten kunne og burde ha forlikt saken på et tidligere stadie.

Les hva Tv2.no skriver

Les hva NRK skriver

Nyfødt gutt som kun to dager gammel fikk vaksine for hepatitt B og trippelvaksine. Dagen etterpå fikk han alvorlige reaksjoner med bl.a. pustestans, avvikende hjerterytme, blålig hudfarge i ansiktet og krampeanfall. Alle hans reaksjoner står beskrevet som  kjente vaksinereaksjoner vaksinenes pakningsvedlegg og i Felleskatalogen. Statens 4 sakkyndige mente at guttens reaksjoner ikke skyldes vaksinen, og at guttens senere konstaterte hjerneskade skyldes en ikke dokumentert genfeil. Guttens sakkyndige mente derimot at de fremviste reaksjonene fullt ut kunne forklare hjerneskaden. Rettsoppnevnt sakkyndig var usikker, men sa seg til sist enig med statens sakkyndige. Lagmannsretten var i tvil, men kom under dissens (2-1) til at det ikke var «praktisk mulig» at vaksinen kunne være årsak til barnets hjerneskade. Advokatfirmaet er uenig i dette. Uenigheten blant de sakkyndig underbygger at vaksinene kan være en «praktisk» årsak til skadene. De aktuelle vaksinene var for øvrig anbefalt av myndighetene og inngikk i Folkehelseinstituttets vaksinasjonsprogram. Vilkårene for å få erstatning etter skade som skyldes anbefalte vaksiner er mindre strenge enn etter vanlig erstatningsrett. Advokatkontoret mener at lagmannsretten har lagt en for streng bevisvurdering til grunn, og har derfor anket saken inn for Høyesterett. Høyesterett tok dessverre ikke saken inn til behandling.

Kilde: Sykepleien

Å vinne frem med en pasientklagesak er som å spille lotto – de aller fleste taper. Alle pasienter som har fått skader eller plager etter behandling i helsevesenet, kan søke erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Pasientskadenemnda

Pasienter som får avslag på sitt erstatningskrav hos NPE, kan klage til Pasientskadenemnda. Tanken er at nemnda skal behandle saken på nytt og vurdere om vedtaket NPE har gjort, er korrekt. I fjor behandlet nemnda rundt 1500 saker. Får pasienten avslag også her, er det ikke mulig å ta klagen videre. Da må saken eventuelt prøves for domstolen.

OVER 90 PROSENT FÅR AVSLAG PÅ KLAGE

I Helseklages årsrapport, som inneholder statistikk for fem klagenemnder for 2017, viser det seg at klagerne sjelden får medhold:

• Pasientskadenemnda behandlet 1500 saker i 2017. Totalt fikk seks prosent medhold i sin klage om å få erstatning.
• Statens helsepersonellnemnd behandlet 205 saker. Her fikk tre prosent medhold.
• Klagenemnda for behandling i utlandet behandlet 24 saker. Ett vedtak ble omgjort.
• I helseoppgjørsområdet (Helfo) ble 362 klager behandlet. 13 saker ble omgjort.

Erfaring fra begge sider

– Jeg har tidligere jobbet i NPE og som prosedyreadvokat for Pasientklagenemnda, sier Janne Larsen.

– Så du kan trygt kalle meg spesialist på pasientskadesaker.

Nå jobber hun i advokatfirmaet Roander & Co og har til enhver tid cirka 100 pasientklagesaker på gang.

– Det viser at mange føler seg feilbehandlet i systemet. Jeg er dessuten langt fra den eneste advokaten som driver med dette, sier hun.

Vinner i retten

Larsen ønsker så langt det er mulig å unngå rettssaker, som er dyrt for både pasienten og samfunnet. I tillegg tar det lang tid, ofte mange år.

– Saker som har vært oppe i tingretten og anket videre til lagmannsretten, kan fort ta sju til åtte år før de er ferdig behandlet. Det er belastende.

– Når sakene prøves for retten, hvor ofte får pasienten medhold?

– I snitt har vårt advokatfirma vunnet mer enn 50 prosent av sakene vi har ført i retten de siste årene, sier hun.

Advokatens statistikk fra rettsvesenet avviker dermed sterkt fra Pasientklagenemndas statistikk. Når pasientene klager der, får 94 prosent avslag på klager om ansvarserstatning. I saker hvor pasienten har fått medhold i erstatning, men mener at beløpet er for lavt, får 28 prosent medhold i Pasientskadenemnda.

– Etter mitt skjønn burde en langt høyere prosent av sakene som får avslag i Pasientklagenemnda, fått medhold, sier Larsen.

Les resten av artikelen i Sykepleien

NPE avslo erstatningskravet. Etter 2 år kom erstatningssøker i kontakt med en spesialist som stilte spørsmål ved avslaget, og som mente operasjonen ikke var korrekt utført. Saken ble begjært gjenopptatt, men begjæringen ble avslått. Vi tok ut søksmål mot Norsk pasientskadeerstatning, og Norsk pasientskadeerstatning gjenopptok saken, men avslo kravet på nytt. Vedtaket ble påklaget til Pasientskadenemnda, som etter to år stadfestet vedtaket fra NPE. Det ble tatt ut søksmål for tingretten og begjært rettsoppnevnt sakkyndig. Den rettsoppnevnte sakkyndige spesialisten i ortopedisk kirurgi konkluderte med at operasjonen av bruddskadene og oppfølgingen ikke var i samsvar med god medisinsk praksis. Etter nærmere 6 års kamp valgte Staten ved Pasientskadenemnda å erkjenne ansvar for skadene, og pasienten kan nå endelig få sin rettmessige erstatning.»

Vår referanse 2006 – advokat og partner Lars Kjønniksen

Kvinnen falt under skikjøring og pådro seg et brudd i kneet. Bruddet var komplisert og ble primært behandlet og fulgt opp av lokalt sykehus, før hun ble henvist videre til universitetssykehus. Som følge av feilbehandlingen måtte hun gjennomgå en rekke inngrep. NPE sine rådgivende spesialister i ortopedisk kirurgi la til grunn at bruddbehandlingen ikke var adekvat, men konkluderte likevel med at nerveskaden og den alvorlige smertetilstanden skyldtes selve bruddet og ikke feilbehandlingen. Nemnda stadfestet vedtaket fra NPE, og saken ble bragt inn for tingretten. For tingretten ble det oppnevnt to rettsoppnevnte spesialister i hhv. nevrologi og anestesiologi/smertebehandling. Begge de to rettsoppnevnte spesialistene konkluderte med at både nerveskaden og utviklingen av komplekst regionalt smertesyndrom med behov for amputasjon av benet skyldtes feilbehandlingen, og ikke selve bruddskaden. Med bakgrunn i disse vurderingene erkjente Staten ved Pasientskadenemnda ansvar for nerveskaden og tilhørende smertesyndrom. Pasienten vil nå være berettiget en betydelig erstatning.

Vår sak 1559

Advokat Lars Kjønniksen

Pasienten søkte om erstatning i Norsk pasientskadeerstatning i 2012, men fikk avslag. Pasientskadenemnda stadfestet avslaget i nytt vedtak i 2016. Søksmål ble tatt ut for tingretten, som kom til at det forelå svikt i behandlingen på sykehuset, herunder informasjonssvikt. Retten anførte at pasienten ikke hadde fått informasjon om at inngrepet kunne føre til alvorlige senskader. Retten mente at sykehuset burde tilbudt pasienten alternativ behandling. Det ble tilkjent kr 3 millioner i erstatning.

Saken ble prosedert av advokat Espen Seeberg.

Hennes BMI var for lav og hun skulle aldri vært operert. Operasjonen medførte store plager og pasienten måtte i ettertid gjennomføre ytterligere tre operasjoner. Hun fikk smerter og fordøyelsesbesvær og ble 40% varig medisinsk invalid. Pasienten ble etter hvert uføretrygdet. Etter mange års saksbehandling i Norsk pasientskadeerstatning og i Pasientskadenemnda, var det ikke enighet om erstatningsbeløpet. Pasienten mente hun ikke hadde fått full erstatning og søksmål ble tatt ut for tingretten. Pasienten ble i tingretten tilkjent millionerstatning for fremtidig inntektstap.

Saken ble prosedert av advokat Espen Seeberg.

Situasjonen var livstruende, men han fikk ingen varige fysiske skader. Etter at pasienten våknet opp av narkose, fikk han informasjon om hva som hadde skjedd. I kjølvannet av dette utviklet han en alvorlig PTSD (posttraumatisk stress). Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) mente at hendelsen på sykehuset ikke var alvorlig nok til at den kunne gi PTSD, og unnlot å utrede spørsmålet til tross for at nevropsykologisk rapport konkluderte med en sikker PTSD og at denne stod i årsakssammenheng med komplikasjonen som inntraff på sykehuset.  NPE avslo deretter erstatningskravet. Vedtaket ble påklaget, og Pasientskadenemnda (PSN) aksepterte å innhente en psykiatrisk spesialisterklæring. Denne konkluderte med at diagnosekriteriene for PTSD var oppfylt, og at det var årsakssammenheng mellom diagnosen og sykehusets behandling. Til tross for denne klare spesialisterklæringen, valgte PSN å innhente en «second opinion» fra en annen psykiater. Da også vedkommende konkluderte i samsvar med den første psykiateren, erkjente PSN ansvar. Advokatfirmaet stiller spørsmålet ved NPE og PSN saksutredning og objektivitet. Hvorfor skulle PSN i denne saken innhente en «second opinion»? Advokatfirmaet er helt sikre på at

PSN aldri ville gjort dette dersom den første erklæringen hadde vært negativ for pasienten.

Uansett denne saken endte godt til slutt ved at pasienten ble tilkjent en samlet erstatning på ca kroner 3 ½ mill. (vår sak 1298 – adv. Thomas Roander).

Under inngrepet fjernet man betent vev rundt senen og sydde riften sammen. Pasienten ble behandlet med gips i 14 dager og deretter støtteskinne i fire uker. Pasienten anførte at han opplevde gipsen som stram og ønsket å endre den på grunn av smerter. Ved den avsluttende kontrollen seks uker etter inngrepet var saksøkers ankel fremdeles hoven og sykehuset anbefalte ham å gradvis øke belastningen av benet. Etter hvert utviklet pasienten CRPS i ankelen med en anslått varig medisinsk invaliditet på 40%. Erstatningskrav mot Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda ble avslått. Det ble deretter tatt ut stevning ved tingretten, og rettsoppnevnt sakkyndig konkluderte med svikt i behandlingen. Sykehuset hadde ikke fulgt opp pasienten godt nok. Det ble inngått rettsforlik og pasienten fikk utbetalt erstatning med kr 1 million.

Saken ble prosedert av advokat Espen Seeberg.

Han ble informert om inngrepets art og risiko. Etter inngrepet ble det gitt forebyggende antibiotika i en enkelt dose. Det ble satt inn et epiduralkateter til bruk i smertelindringen. Epiduralen fungerte ikke helt optimalt og pasienten ble derfor i tillegg lindret med opiater. Det ble gjort flere kontroller av innstikkstedet. Erstatningssøker fikk etterhvert økende ryggsmerter og hadde tegn til infeksjon. Han ble overflyttet til intensivavdelingen. Det ble gjort CT-undersøkelse og det ble påvist verkebyll (abscess) i ryggmarg. Pasienten ble hasteoperert, men ble delvis lam fra livet og ned. Anført svikt i behandlingen. Etter langvarige forhandlinger med NPE ble pasienten tilkjent kr 8 millioner i erstatning.

Saken ble ført av advokat Espen Seeberg

Hun ble da henvist til gynekolog som mistenkte endometriose eller muskelknuter som årsak til smertene. Gynekologen henviste henne videre til Ullevål sykehus for vurdering. Hun ble raskt innkalt, og det ble gjennomført lapraskopisk fjerning av livmor. Kvinnen var sikker på at det skulle gjøres en kikkhullsundersøkelse for å se om smertene kunne ha gynekologisk årsak, men hadde ikke gitt samtykke til å fjerne livmor.

Hun hadde fortsatt barneønske, men ingen hadde spurt henne om det eller gitt henne informasjon om inngrepet.

Hun fikk avslag i søknad om erstatning fra NPE og PSN, da de mente det uansett var grunnlag for å fjerne livmor. Kvinnen tok dermed ut søksmål da hun mente seg feilbehandlet. Det var heller ikke journalført at noen hadde informert henne om inngrepet.

Det viste seg senere at hun hadde nyrestein.

Etter bevisførsel for tingretten valgte staten v/pasientskadenemnda å inngå forlik og kvinnen fikk tilkjent erstatning.

Advokat Janne Larsen

Norsk Pasientskadeerstatning erkjente erstatningsansvar, men tilkjente kun kr 267.000,- i erstatning. NPE mente det ikke var behandlingsskaden som var årsak til kvinnens inntektstap. Pasientskadenemnda stadfestet NPEs vedtak. Stevning ble tatt ut. Kort tid før hovedforhandling var berammet, erkjente staten v/Pasientskadenemnda fullt erstatningsansvar og kvinnen fikk ytterligere kr 2,2 mill. i erstatning.  Erstatningen var i all hovedsak knyttet til påført og fremtidig inntektstap.

Vår sak 1952 – advokat Thoms Roander

Han fikk dermed kun inntektstapserstatning for noen år. Pasientskadenemnda erkjente at han hadde et varig inntektstap, men la til grunn at skadelidte uavhengig av behandlingsskaden ville vært 50 % uføretrygdet. Nemnda tilkjente ca 3 mill. i tilleggserstatning. Det ble tatt ut søksmål for tingretten med anførsel og krav om full inntektstapserstatning til 75 år. Saken ble forlikt med en tilleggsutbetaling på nærmere kr 5,1 mill og hvor inntektstapet ble dekket til og med 72 ½ års alder.

Vår sak  2619 – advokat Thomas Roander

Som følge av forsinkelsen måtte han gjennomgå omfattende kirurgisk behandling med store fysiske skader ,og han ble uføretrygdet. I tillegg fikk han kompensasjon for redusert  overlevelsesprognose på lang sikt. Klienten jobbet som sjømann da skaden skjedde.

På vegne av klienten ble det fremsatt krav om erstatning for inntektstap som sjømann med store sjømannsfradrag, samt erstatning for tap av sjømannspensjon. NPE la i sitt oppgjør til grunn at han uansett ville sluttet i jobben som sjømann, og i stedet jobbet på land med lavere lønn. Han fikk derfor tilkjent en altfor lav erstatning, og fikk heller ikke erstattet sitt tap av sjømannspensjon. Saken ble påklaget til Pasientskadenemnda som også mente at han ikke ville jobbet som sjømann, men at han ville jobbet på land med en høyere inntekt enn NPE la til grunn. Han ble i klageomgangen tilkjent en tilleggserstatning på ca. 1,9 millioner kroner. Han ble ikke tilkjent erstatning for tap av sjømannspensjon og heller ikke skattefradrag som sjømann. På vegne av klient ble det tatt ut søksmål mot staten ved Pasientskadenemnda med krav om erstatning for inntektstap som sjømann, samt for tap av sjømannspensjon. Etter søksmålet erkjente Pasientskadenemnda at han ville jobbet som sjømann med rett til sjømannspensjon. Det ble inngått forlik hvor klienten ble tilkjent ytterligere 1 million kroner i erstatning. Som følge av vår bistand økte den samlede erstatningen fra ca. 2,4 millioner til over 5,3 millioner. Det er viktig at pasienter som har fått medhold i sine saker hos NPE benytter retten til gratis advokathjelp ved utmålingen av erstatningen, noe denne saken viser med all tydelighet.

Vår sak 2821 – advokat Kjønniksen

Hun fikk først diagnostisert narkolepsi i 2016. NPE avslo kravet om erstatning, og mente at det ikke forelå dokumentasjon i journalene som indikerte at hun hadde fått symptomer på narkolepsi i løpet av to år etter vaksinetidspunktet. NPE sin egen sakkyndige spesialist i nevrologi fant etter gjennomgang av journalene ikke symptomer på narkolepsi før i 2015/2016, og hevdet at pasientens ulike symptomer fra vaksinetidspunktet skyldtes andre forhold og tilstander. Det ble anført fra NPE at vaksinen ikke kan være årsak til narkolepsi så lenge symptomene oppstår mer enn to år etter vaksinetidspunktet. Saken ble påklaget til Pasientskadenemnda som opprettholdt vedtaket fra NPE. Vedtaket ble bragt inn for tingretten, og i forbindelse med tingrettens behandling ble det oppnevnt en ny sakkyndig spesialist i nevrologi. Den rettsoppnevnte spesialisten foretok en grundig gjennomgang av journalene og konkluderte med at flere av pasientens ulike symptomer i årene fra 2009 – 2016 kunne representere narkolepsi. Etter dette valgte Pasientskadenemnda å erkjenne ansvar. Pasienten ble som følge av sin narkolepsi uføretrygdet, og vil nå etter en lang kamp få sin rettmessige erstatning. Vår sak 2636

Advokat og partner Lars Kjønniksen

Hun utviklet narkolepsi (søvnsykdom) som følge av vaksinen, og  NPE tilkjente en samlet erstatning på kr 1 150 000, hvor kr 340 000 skulle dekke  erstatning for forsinket studieløp. Som følge av narkolepsien måtte klienten endre studieretning til et studie som var mer forenlig med hennes sykdom. Pga. skaden hadde hun ikke mulighet til å jobbe ved siden av studiene. Den tilkjente erstatningen var ikke tilstrekkelig til å dekke det økonomiske tapet ved at hun brukte lenger tid på studiene og led tap ved at hun ikke kunne jobbe ved siden av studiene. Pasientskadenemnda stadfestet NPE sitt vedtak. Det ble tatt ut søksmål for tingretten. Etter søksmålet aksepterte Pasientskadenemnda at den tilkjente erstatningen ikke var tilstrekkelig, og klienten ble ved forlik innvilget ytterligere erstatning med kroner 1,2 millioner. Dersom klienten senere og etter endt utdanning skulle falle ut av jobb, helt eller delvis, er hun rett til ytterligere  erstatning for fremtidig inntektstap. «Saken illustrerer godt at pasientene bør benytte advokat under erstatningsutmålingen, og det er viktig å merke seg at NPE vil dekke utgifter til advokat under erstatningsberegningen», sier advokat Kjønniksen.

Vår sak 2664 – advokat Kjønniksen

Staten v/Pasientskadenemnda hadde tilkjent kr 10 000 i erstatning for diverse utgifter, men mente hun ikke hadde krav på menerstatning eller inntektstap.

Advokat, partner
Janne Larsen
 

Staten anførte at det var andre årsaker til hennes økonomiske tap.

Retten kom til at vilkår for menerstatning ikke var oppfylt, da menet var under 15 %.

Retten fant det sannsynliggjort at kvinnen ville ha stått i full jobb tenkt behandlingssvikten borte, og hun fikk dekket fullt inntektstap, pensjonstap, hjemmearbeidstap og utgifter, og fikk en samlet erstatning med kr 3.9 millioner. Saken er viktig fordi den belyser at lav medisinsk invaliditet (liten skade) kan få store konsekvenser for arbeidsevnen.

Dom Oslo tingrett 09.09.22 – Dommen er rettskraftig.

Verken Norsk pasientskadeerstatning (NPE) eller Pasientskadenemnda (PSN) erkjente primært ansvar for feilbehandling av datteren.

Advokat, partner
Janne Larsen
 

Det ble tatt ut søksmål og inngått forlik i saken i 2018 som ga foreldrene medhold i at selvmordet sannsynligvis ville ha vært unngått hvis hun hadde fått adekvat diagnostikk og behandling i psykiatrien.

Saken for lagmannsretten gjaldt krav om erstatning for den psykiske skaden faren ble påført (såkalt tredjemannstap) som følge av at datteren tok selvmord etter behandlingssvikt i helsevesenet.

Staten erkjente for lagmannsretten at innvilgelse av permisjon i dette tilfellet var uforsvarlig behandling.

Lagmannsretten kom til at det var forhold rundt dødsfallet som representerte en «særlig belastning» for faren og at det var adekvat årsakssammenheng mellom farens psykiske tilstand og ansvarsgrunnlaget . Tidligere praksis har vært streng og det er kun tilkjent erstatning etter svært strenge rammer (sjokkskader). I Ullevålsdommen HR-2018-2080-A ga Høyesterett signaler om at det var behov for en rettsutvikling og en viss justering og utvidelse av ansvaret, særlig i tilfeller der noen mister et barn etter erstatningsbetinget handling. Denne saken er den første som behandles i rettssystemet etter Ullevålsdommen, og håpet er at den bidrar til den oppmykning som Høyesterett ga føringer for.

Dommen ble avsagt under dissens – og er ikke rettskraftig i skrivende stund.

Saken ble prosedert av advokat Janne Larsen

Skaden medførte varig medisinsk invaliditet på 35% og 100% ervervsuførhet. Pasientskadenemnda erkjente ansvar og tilkjente saksøker kr 6.9 millioner i samlet erstatning. Saksøker var ikke enig i forutsetningene for beregning av fremtidig inntektstap og tok ut stevning ved Oslo tingrett. Det ble særskilt anført at det forelå regnefeil i nemndas beregninger, ved at nemnda forutsatte at saksøker ville ha en reallønnsnedgang i situasjonen uten skade. Saksøker mente han ville avansert i sin jobb og oppnådd høyere inntekt med årene, slik at det forelå et udekket inntektstap. Tingretten var enig med saksøker og tilkjente ham en tilleggserstatning for fremtidig inntektstap med kr 2.5 millioner. Han fikk også dekket sine saksomkostninger.

Saken ble prosedert av advokat Espen Seeberg

Etter sykmeldingsperioden gikk saksøker på arbeidsavklaring i mange år, men han klarte ikke å skaffe seg varig nytt arbeid på grunn av sine gang- og smerteproblemer og han ble uføretrygdet i 2021. Pasientskadenemnda erkjente ansvar og tilkjente saksøker en samlet erstatning på kr 786.000. Nemnda anførte at saksøker måtte finne seg nytt arbeid fra 2022, til tross for at han var uføretrygdet, og tilkjente derfor ingen erstatning for fremtidig inntektstap og pensjonstap. Saksøker tok ut stevning ved Follo og Nordre Østfold tingrett og krevde tilleggserstatning. Partene inngikk forlik før hovedforhandling og saksøker fikk erstatning for fremtidig inntektstap og pensjonstap med kr 1.4 millioner. Saksøker fikk også dekket sine saksomkostninger.

Saken ble prosedert av advokat Espen Seeberg

Saksøker ble påført en nerveskade under operasjonen og hun utviklet en smertetilstand i venstre arm med høy medisinsk invaliditet. NPE og Pasientskadenemnda avslo erstatningskravet, idet man anførte at operasjonen var utført på god indikasjon og med riktig teknikk.
Saksøker tok ut stevning ved Oslo tingrett og retten innhentet en vurdering fra sakkyndig kirurg i Danmark. Sakkyndig kom til at det var utvist svikt under utførelsen av operasjonen og at journalføringen var svært mangelfull. Pasientskadenemnda erkjente ansvar for skaden forut for hovedforhandlingen og partene inngikk forlik. Saksøker fikk dekket sine saksomkostninger.

Saken ble prosedert av advokat Espen Seeberg