Saksbehandlingsfeil hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE)

Advokat og partner Lars Kjønniksen
Advokat og partner Lars Kjønniksen

En mann i 60-årene søkte NPE om erstatning for feilmedisinering med Prednisolon. Han hadde stått på medikamentet mot revmatisme i mange år – en diagnose som senere viste seg å være feil. Medisineringen medførte utvikling av både diabetes, benskjørhet og flere ryggbrudd. NPE sine medisinske sakkyndige konkluderte med at helsevesenet burde avdekket at pasienten ikke hadde revmatisme på et tidligere tidspunkt, og at feilmedisineringen over en periode på over 10 år mest sannsynlig var årsak til utvikling av diabetes og benskjørhet med flere ryggbrudd. Rådgivende spesialist i revmatologi konkluderte med at feilbehandlingen ga en invaliditet på 20 %. Saken kom imidlertid helt galt ut da den samme spesialisten konkluderte med at pasienten uansett ville hatt fibromyalgi, og anslo at denne tilstanden ga en invaliditet på 75 %.... Etter samordning av invaliditetsgradene konkluderte NPE med at den varige medisinske invaliditetsgraden som følge av feilbehandlingen ikke ville overstige 15 % og gi rett til menerstatning (erstatning for tap av livsutfoldelse). NPE må ha ment at inngangsinvaliditeten «spiste opp» 75 % av den samlede mulige invaliditeten på 100 %. Medisinsk invaliditet igjen til fordeling etter fradraget for fibromyalgi ble ansett å utgjøre under 15 %. Resultatet ble at pasienten fikk avslag på sitt erstatningskrav med bakgrunn i at NPE mente tap og utgifter ikke ville nå opp i minst kr 10 000, samt at vilkåret om at skaden måtte gi en invaliditet på minst 15 % for å være betydelig, ikke var oppfylt.

Advokaten påklaget vedtaket og etter en del frem og tilbake, endte NPE opp med å ta saken tilbake fra Pasientskadenemnda (klageinstansen) og erkjente ansvar for skadene. Sluttresultatet ble at pasienten fikk en samlet erstatning på nærmere en million kroner, inkludert menerstatning.

Håndteringen fra NPE var her lite skjønnsom, både fordi inngangsinvaliditeten var fastsatt «ut av det blå» uten at saksbehandler stilte oppfølgingsspørsmål og fordi saksbehandler ikke hadde forstått regelverk og praksis knyttet til menerstatning. Selv om skadelidte hadde vært blind før skaden, dvs. hatt en invaliditet på 100 %, ville han likevel hatt krav på en skjønnsmessig menerstatning.

 

Vår sak 2059

Advokat Lars Kjønniksen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *