Advokatene i advokatfirmaet Roander & Co har solid erfaring med voldsoffererstatning, og er i tillegg spesialister i erstatningsrett.

Rett til voldsoffererstatning 
Etter voldsoffererstatningsloven av 20. april 2001 vil den som er påført en personskade som følge av en forsettelig legemskrenking eller en annen straffbar handling som har preg av vold eller tvang, kunne ha krav på voldsoffererstatning fra staten. Det samme gjelder etterlatte etter et voldsoffer. Kontoret for behandling av disse saker ligger i Vadsø og kravene meldes hit. Den erstatning som vedtas kan klages inn til egen nemnd.

Dersom den skadevoldende handlingen fant sted før 01.07.01, vil du kunne få voldsoffererstatning etter den forskrift som da gjaldt. Det er videre et vilkår for rett til erstatning at den straffbare handling - voldshandlingen - er anmeldt til politiet med begjæring om straff, og at denne begjæringen ikke senere er trukket tilbake. I tillegg må du ha fremsatt krav om erstatning i forbindelse med en eventuell straffesak mot skadevolder.

Frist for å søke erstatning - Foreldelse 
Voldsoffererstatning tilkjennes etter søknad på eget skjema til Kontoret for voldsoffererstatning. Søknaden må som hovedregel være fremsatt innen 3 år fra skadedato.

Hva kan du kreve erstattet? 
Etter loven vil du som voldsoffer kunne kreve mènerstatning, erstatning for påførte og fremtidige ekstrautgifter og erstatning for lidt og fremtidig inntektstap. I enkelte tilfelle vil det i tillegg kunne kreves såkalt oppreisningserstatning. Etterlatte etter voldsofre vil kunne kreve erstatning for tap av forsørger, dersom de på tidspunktet for dødsfallet helt eller delvis ble forsørget av avdøde. Også etterlatte vil i særlige tilfelle kunne kreve oppreisning. Maksimal voldsoffererstatning er nå 40 ganger folketrygdens grunnbeløp, og er således pr. i dag (01.03.10) begrenset oppad til kr. 2.915.240,-. Det ytes ikke erstatning for tap på mindre enn kr. 1.000,-.

Ekstrautgifter
Du vil kunne kreve erstattet alle ekstrautgifter du har hatt og vil få som en følge av overfallet/overgrepet og skadene du er påført. For å dokumentere hvilke utgifter du har hatt er det viktig at du tar vare på kvitteringer.

Inntektstap
Videre vil du kunne kreve erstattet inntektstap du måtte ha som en følge av skaden. Det er differansen mellom inntekt uten skaden og disponibel inntekt med skaden som er erstatningsmessig. Så lenge du mottar sykepenger, dekker dette normalt ditt lønnstap fullt ut. Dersom du fremdeles er helt eller delvis arbeidsfør etter sykepengeperioden på 1 år har utløpt, vil du kunne kreve inntektstapet dekket av staten. Du plikter imidlertid å søke dekning av inntektstapet fra det offentlige. Dette betyr at du plikter å søke arbeidsavklaringspenger fra NAV og/eller uførepensjon.

Mènerstatning
Dersom du er påført en varig og betydelig skade, vil du kunne kreve såkalt mènerstatning. Mènerstatning er ment å være en erstatning for den skade du er påført, - en kompensasjon for redusert livskvalitet og livsutfoldelse. Et krav om mènerstatning forutsetter for det første at du er påført en varig skade. Dette innebærer at det vil gå noe tid etter ulykken før det er klart om du har krav på mènerstatning. Vanligvis vil det ta 2-3 år før skaden har stabilisert seg tilstrekkelig til at det er mulig å avgjøre om den er varig. Videre er det et vilkår for rett til mènerstatning at skaden er betydelig.

Skadens størrelse måles i såkalt medisinsk invaliditet. Den medisinske invaliditet må normalt overstige 15% for at du skal ha rett til mènerstatning.

Dersom du har vært utsatt for en straffbar handling forut for 01.07.01, vil du ikke ha krav på erstatning etter voldsoffererstatningsloven. Du vil imidlertid kunne søke erstatning i henhold til "Forskrifter om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling" av 1981. Erstatning etter disse forskriftene kan tilkjennes etter en rimelighetsvurdering med inntil kr. 200.000,-.

#RETTPŧAK